Alle de ni partiene på Stortinget ble i dag enig om den reviderte langtidsplanen for Forsvaret. Forliket innebærer en økning i opptrappingen av Forsvaret på ytterligere 6,15 milliarder kroner frem mot 2036. Samlet økes den ekstraordinære oppbyggingen fra 115 milliarder til 121,15 milliarder, sammenlignet med den opprinnelige planen. Den totale rammen for langtidsplanen blir dermed 1.854 milliarder kroner.
Selv om Stortinget i hovedsak slutter opp om regjeringens reviderte plan, har forhandlingene ført til flere viktige endringer. Det gjelder særlig på områder der regjeringen foreslo å redusere eller utsette, noe som har møtt sterk motstand i Stortinget.
Forliket kan oppsummeres som en kombinasjon av støtte til regjeringens hovedlinje, men samtidig en reversering av de mest omstridte grepene fra regjeringens side.
LUFTVERNET FREMSKYNDES
Det viktigste gjennomslaget for opposisjonen gjelder langtrekkende luftvern.
Da regjeringen la frem den reviderte langtidsplanen i mars, ble anskaffelsen av langtrekkende luftvern skjøvet fire år ut i tid, noe særlig Høyre reagerte på. Resultatet er at Stortinget nå ber regjeringen igjen å fremskynde denne anskaffelsen.
Allerede i 2027 skal det velges retning på dette området, investeringsbeslutningen skal tas i 2028 og selve innfasingen skal starte fra 2029 – dersom det er teknisk og industrielt mulig. Selv om dette ikke garanterer tidligere leveranser, sender Stortinget et tydelig signal om at etableringen av et langtrekkende luftvern ikke skal skyves ut i tid.
MER PENGER TIL DRIFT, TRENING OG ØVING
Det nest største stridsspørsmålet har handlet om operativ aktivitet.
Flere partier har gjennom våren advart mot en prioritering av fremtidige investeringer på bekostning av forsvarsevnen. Kritikken – i særdeleshet fra Fremskrittspartiet – har vært at Forsvaret anskaffer nye fartøyer, kjøretøyer og våpensystemer uten å ha tilstrekkelige midler til å trene personellet som skal betjene dem.
I forliket ble partiene derfor enig om en pakke på ca. fem milliarder kroner til trening, øvelser og operativ drift fram mot 2036. Rundt én milliard skal komme i løpet av de kommende fire årene og årets revidert budsjett skal økes med 150 millioner kroner for å sikre øvingsaktiviteten.
KUTT I HEIMEVERNET REVERSERES
Den opprinnelige langtidsplanen fra 2024 la opp til økt aktivitet og styrking av Heimevernet, mens man i den reviderte planen fra regjeringen reduserte øvingsaktiviteten, noe som også er møtt med sterk kritikk fra flere partier. Nå reverseres kuttene og tvert imot styrkes Heimevernet ytterligere gjennom en særskilt satsing på 500 millioner kroner til utstyr, teknologi og utrustning frem mot 2036.
HELIKOPTRER FREMSKYNDES
Et annet omstridt punkt har vært anskaffelsen av nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Behovet for en ny helikopterløsning har vært gjenstand for debatt.
Regjeringen ville skyve denne anskaffelsen lenger ut i tid, nå fremskyndes anskaffelsen til 2030, noe som kommer landstyrkene til gode i form av mobilitet og støtte til spesialoperasjoner.
STØRRE SATSING PÅ DRONER
Partiene er også enig om å styrke satsingen på droner med ytterligere 2,95 milliarder kroner. Det betyr at Norge totalt skal investere nærmere 19 milliarder kroner i droner, autonomi og elektronisk krigføring frem mot 2036. Bakgrunnen er en økende forståelse for at droner har endret moderne krigføring på alle nivåer.
DELVIS REDNING AV FORSKNINGEN
Bevilgninger til forskning og utvikling var også blant de områdene som ble rammet av regjeringens forslag. Regjeringen foreslo å redusere forsknings- og utviklingsaktiviteten med omtrent 300 millioner kroner årlig. I forliket reverseres deler av kuttet.
Fra 2031 tilbakeføres samlet 300 millioner kroner til forskning og utvikling.
STØRRE OPPMERKSOMHET PÅ ØKONOMISTYRING
Partiene ber regjeringen legge frem en egen sak om økonomistyring og kontroll i forsvarssektoren.
OLAVSVERN SKAL UTREDES PÅ NYTT
Spørsmålet om Olavsvern utenfor Tromsø har skapt debatt, og i forliket er partiene enig om at det skal gjennomføres en ny analyse av behovet for å bruke anlegget til forsvarsformål. Analysen skal legges frem våren 2027.
HVA OPPOSISJONEN REAGERTE PÅ
Motstanden mot regjeringens reviderte langtidsplan handlet i hovedsak om seks forhold:
Utsettelsen av langtrekkende luftvern, redusert aktivitet i Heimevernet, manglende penger til trening, øving og operativ drift, utsatt anskaffelse av helikoptre til Hæren og spesialstyrkene, kutt i forskning og utvikling og langsommere oppbygging av enkelte deler av forsvarsstrukturen, blant annet Brigade Sør.
DETTE ER IKKE ENDRET
Selv om forliket innebærer flere viktige justeringer, ble det sagt i pressekonferansen som ble avholdt på Stortinget i dag at at hoveddelen av regjeringens reviderte langtidsplan står fast. Dette begrunnes med regjeringens strategi om å prioritere fregatter, ubåter, Finnmarksbrigaden, ammunisjonsberedskap, og droner.
Planer om en nasjonal kapasitet med langtrekkende overvåkingsdroner er fortsatt lagt bort. Regjeringen valgte å prioritere andre dronekapasiteter som kan gi raskere operativ effekt.
Spørsmålet om et femte Hercules-transportfly er også fortsatt ute av planen. Det betyr at Forsvaret fortsatt må basere seg på dagens flåte på fire fly.
Heller ikke utsettelsen av nye Nasams-systemer eller den langsomme oppbyggingen av Brigade Sør blir fullt ut reversert.
Forliket retter altså opp noen av de mest omstridte punktene i regjeringens reviderte plan, men det er ingen omkamp om forsvarsstrukturen. Langtrekkende overvåkingsdroner, et femte Hercules-fly, nye Nasams-systemer, deler av forskningskuttet, infrastrukturtiltak og tempoet i deler av Hærens videre oppbygging står dermed fortsatt igjen som uløste spørsmål.
—
Foto (Reyton): De mest sannsynlige kandidatene for Norges fremtidige langtrekkende luftvern er det amerikanske Patriot-systemet (bildet), det fransk-italienske SAMP/T NG og det israelsk-amerikanske David’s Sling.
