Under høringen om forsvarsbudsjettet i Stortinget i dag valgte Norges Forsvarsforening å legge mest vekt på Norges behov for luftvern.

– Det tas en meget stor risiko ved ikke å prioritere en raskere og mer omfattende anskaffelse av lufvern, sa generalsekretær Knut Helge Hamre under høringen.

– Langtrekkende presisjonsmissiler, med særdeles høy hastighet, kan på kort tid nå et hvilket som helst mål i Norge og varslingstiden kan være minutter. De kan leveres fra bakken, fra et annet lands territorium fra fartøyer, ubåter, eller fra fly utenfor norske områder, og å redusere lufttrusselen er avgjørende for enhver militær enhet som skal operere, sa Hamre.

Se også: Siste frist for påmelding til luftvernseminar

OGSÅ BESKYTTE SIVILE
Hamre la også vekt på nødvendigheten av å beskytte sivil infrastruktur, det være seg norske beslutningsorganer eller systemer som understøtter grunnleggende nasjonale funksjoner. Beskyttelse er også viktig for befolkningen generelt, særlig rundt større befolkningssentra.

– Det handler grunnleggende om å bevare norsk, politisk handlefrihet, og å heve terskelen for at Norge kan settes under press, sa generalsekretæren.

Norges Forsvarsforenings hovedbudskap var at når anskaffelse av luftvern er skjøvet ut til etter 2028, så er det altfor langt frem, noe som utgjør en stor risiko. I tillegg til investeringstakten, bør også volumet og mobiliteten økes, slik at flere områder, både sivile og militære, kan beskyttes bedre.

– Ærede komité, investeringer i luftvern er for lite, det kommer for sent og manglene kan bli en akkilleshæl for Norge, sa generalsekretær Knut Helge Hamre.

ARBEIDSULYKKE
På slutten av innlegget ga Hamre også – som mange andre – uttrykk for overraskelse over at man i forsvarsbudsjettet hadde redusert tilskuddet til frivillige organisasjoner med 20 prosent. Han mente reduksjonen måtte være en arbeidsulykke fra den forrige regjeringen.

MER UTFYLLENDE I BREV
Norges Forsvarsforenings kommentarer til forsvarsbudsjettet er mer utfyllende beskrevet i et følgebrev til Utenriks- og forsvarskomiteen. Her stiller foreningen seg i all hovedsak bak Prop. 1 S (2021-2022) som følger opp forpliktelsene i, og finansieringen av, den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret.

Forsvarsforeningen mener forøvrig at det er viktig å finne en snarlig retning på utviklingen av Sjøforsvarets fremtidige kapasiteter.

TRENGER EGNBE HELIKOPTRE
Under høringen fikk generalsekretæren spørsmål om flyttingen av Bell-helikoptrene fra Rygge til Bardufoss. Her var kommentaren at dette ikke løser noe problem for Hæren, men skaper et nytt problem for Forsvaret, og en økt risiko for redusert kontra-terrorberedskap for Norge.

– Det er større sannsynlighet for et terroranslag mot Norge enn en krig, derfor bør helikoptrene bli på Rygge til vi anskaffer dedikerte helikoptre til spesialstyrkene og Hæren. La det imidlertid ikke være noen tvil om at både Hæren og spesialstyrkene trenger egne helikoptre, sa Hamre til slutt.