– Dersom mest mulig operativ evne innenfor stramme økonomiske rammer, på flest mulig steder i norsk terreng, og videreutvikling av fremtidsrettede konsepter for forsvaret av Norges skal veie tyngst, bør vi ikke kjøpe nye stridsvogner.

Dette skriver tidligere sjef for Hæren og tidligere sjef for den norske militærmisjonen i NATO, generalløytnant Robert Mood i en artikkel i Dagens Næringsliv.

Alternativet er det forsvarskonseptet Norge så langt har lagt opp til og som Stortinget allerede har sanksjonert, blant annet ved å vedta innkjøp av nye stridsvogner til Hæren.

Om dette alternativet skriver Mood at hvis distriktspolitikk, støtte til norsk forsvarsindustri samt hensynet til historie og tradisjoner skal veie tyngst, bør vi kjøpe nye stridsvogner.

TILRÅDNING
Den debatten som nå pågår om stridsvogner har sin opprinnelse i opplysningen om at forsvarsjef Eirik Kristoffersen har lagt en tilrådning på bordet til forsvarsminister Bjørn Arild Gram om å si nei til anskaffelsen. Norge bør i stedet anskaffe nye helikoptre og langtrekkende ild til Hæren, ifølge forsvarssjefen.

Debatten er ikke ny. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har lenge sagt at stridsvogner kan bli en storstilt feilinvestering til mange milliarder kroner. Han mener at bak innkjøpet står et sterkt militært fagmiljø som vil sikre sin egen eksistens og at det bør lages en utredning av forsvarskonseptet for Nord-Norge, inkludert om det er riktig å satse på stridsvogner.

MILDEST TALT DELIKAT
Saken er mildest talt delikat. For det første fordi forsvarssjefens anbefaling skal være en anbefaling gitt som «privatperson». Til det er det selvfølgelig å innvende at forsvarssjefen ikke er en «privatperson». Det kan nesten sammenliknes med at sentralbanksjefen skulle gi et «privat råd» til regjeringen om ikke å heve renten.

I et intervju med Forsvarets Forum uttaler forsvarsminister Bjørn Arild Gram følgende:

– Forsvarssjefen er min og regjeringens viktigste militærfaglige rådgiver. Så er det et krevende råd å få, helt på oppløpssiden på en anskaffelse, sier forsvarsministeren.

NÆRMESTE RÅDGIVER
Dette setter forsvarsministeren i et dilemma. Han konstaterer på den ene side at forsvarssjefen er hans og regjeringens nærmeste rådgiver, og rådet vil måtte veie tungt. På den annen side at anskaffelsesprosessen går videre og at tidslinjen ligger fast.

HVEM SKAL STATSRÅDEN LYTTE TIL?
Det er også krevende fordi saken reiser noen viktige prinsipielle spørsmål. For det første: Hvem skal forsvarsministeren og regjeringen lytte til? Forsvarssjefen? Sjefen for Hæren? Sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter?

I seneste nummer av Norges Forsvar (artikkelen er gjengitt på våre nettsider) går begge imot forsvarssjefen. At Hæren støtter helhjertet opp om stridsvognkonseptet går også frem av høringsuttalelsen Hæren har sendt direkte til Storbergets forsvarskommisjon. Kommisjonen skal legge frem sin innstilling 3. mai neste år.

BUNDET MANDAT
Det spørsmål flere stiller seg nå er om forsvarssjefen skal stille med bundet mandat i prosessen frem mot det fagmilitære rådet han er bedt om å legge frem for regjeringen til våren. Skal stridsvognkonseptet være et «fait accompli», eller skal forsvarssjefen få anledning til å vurdere ulike fremtidige løsninger opp mot hverandre? Det konstateres at det er sterke argumenter både for det ene og det andre. Sverige og Finlands inntreden i NATO er blant de momenter som må vurderes i et fremtidig forsvarskonsept.

SØREIDE VIL UTSETTE
Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide (H) er «åpen for å se saken på nytt» og vente til våren og et «helhetlig fagmilitært råd». Hun vil ikke nå si om hun støtter forsvarssjef Eirik Kristoffersens anbefaling eller ikke.

Forsvarssjefens begrunnelser er foreløpig ikke kjent for offentligheten.

Midt i et opphetet debattklima stiller blant andre Forsvarsforeningen seg spørsmålet om forsvarssjefens råd i stridsvognsaken har sin bakgrunn i at forsvarssjefen må prioritere hardt i et forsvarsbudsjett som ikke fullfinansierer det forsvaret Stortinget har vedtatt, eller om rådet er tuftet på en militærfaglig overbevisning om at stridsvognanskaffelsen ikke er riktig vei videre.