I dag la regjeringen frem langtidsplanen for Forsvaret. Regjeringen forsterker forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste 12 årene, fra i år til 2036. Samtlige forsvarsgrener styrkes.
– Vi trenger et forsvar som er tilpasset dagens situasjon og trusselbilde. Denne planen er et historisk løft for Forsvaret, og innebærer en betydelig styrking av samtlige forsvarsgrener, sa statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferansen i dag.
Tilsammen vil regjeringen bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge de neste tolv årene, fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi, sa Støre.
– Regjeringen går inn for en betydelig styrking av Sjøforsvaret, med nye fregatter, ubåter og andre fartøy. Planen innebærer også en satsing på beskyttelse mot lufttrusler. Regjeringen vil gå til innkjøp av Norges første langtrekkende luftvern. Videre skal landmakten styrkes ved å utvide Hæren fra en til tre brigader og antall soldater i Heimevernet skal økes til totalt 45.000 soldater.
– Når verden er urolig, må vi bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og nasjonal beredskap. I Norge er vi i en særstilling. Vår modell med å sikre inntekter til fellesskapet fra naturressursene våre, gjør oss godt rustet til å betale mer for den nasjonale tryggheten, uten at det går ut over velferdstjenester for folk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
HOVEDOMRÅDENE
Regjeringen vil prioritere følgende hovedområder:
Utbedre dagens forsvar: Utbedre kritiske mangler i dagens forsvar, blant annet ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur. Øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.
SATSE PÅ FOLK I FORSVARET
– Folkene er det viktigste vi har i Forsvaret. For å møte den alvorlige sikkerhetssituasjonen må Forsvarssektoren styrkes med langt mer personell i årene fremover, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Regjeringen vil legge til rette for et stort personell- og kompetanseløft. Frem mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4600 flere vernepliktige, 13700 flere reservister og 4600 flere ansatte.
Regjeringen øker antall studieplasser på befals- og offisersutdanningene. Det er behov for et høyere antall studieplasser, spesielt frem til midten av 2030-tallet er behovet stort.
Grunnleggende offisersutdanning vil bygges opp til en kvote på i underkant av 500 per år som skal opprettholdes frem mot første halvdel av 2030-tallet for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til et permanent nivå på i underkant av 400 per år.
MARITIM SATSING
Det legges opp til at Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter, og en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøyer. I kroner og øre er styrkingen av Sjøforsvaret den største satsingen i langtidsplanen.
– Den mest kostbare enkelsatsingen i langtidsplanen er kjøp av minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre. Dette er en svært viktig investering for å ivareta Norges betydelige maritime interesser, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i våre nærområder, sier han.
STYRKING AV HÆREN OG HEIMEVERNET
Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Hæren styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.
Regjeringen øker Heimevernet fra 40 500 til 45 000 soldater, øker årlig trening og øving, tilfører nytt utstyr, styrker HVs evne til å beskytte objekter langs kysten og videreutvikler HVs evne til å ta et utvidet nasjonalt territorielt ansvar.
– Et heimevern med lokal kunnskap som er tilstede i hele landet gir trygghet i befolkningen. For å sikre Forsvarets kapabiliteter, baser og infrastruktur også mot sammensatte trusler, anbefaler vi å styrke HVs evne til å håndtere et bredere sett av utfordringer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Økningen skal starte raskt, med en oppbygging mot totalt 45 000 soldater. Antallet heimevernsdistrikt økes til tolv. HV-07 etableres som nytt heimevernsdistrikt med ansvar for Agder, med standkvarter på Kjevik. HVs territorielle operasjonssenter og distriktsstabene styrkes.
MER LUFTVERN
Regjeringen vil kjøpe langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. I tillegg dobles mengden av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som skal utbedres for å beskytte bedre mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer, og dagens luftvernsystemer skal oppdateres.
– Det er en betydelig satsing på luftvern, opp til 90 milliarder kroner, sa forsvarsminister Gram på pressekonferansen. Vi kan beskytte flere områder bekreftet han, men på spørsmål om også hovedstaden vil bli beskyttet mot angrep, sa Gram at muligheten er der, mens han henviste til at systemene er mobile.
BEDRE SITUASJONSFORSTÅELSE
Øke evnen til å skape en situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.
– Norge truer ingen, og NATO truer ingen. Men vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig inntreffer, og et styrket forsvar her hjemme vil være avskrekkende mot dem som måtte ønske å true vår suverenitet, sier Støre.
– Vi må ha et forsvar som forebygger konflikt hver dag og som er forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe. Økt aktivitet forutsetter flere folk. Forsvaret skal styrkes med over 20.000 vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
ARBEIDSPLASSER
– Vi vil satse på et sterkt forsvar i hele landet. Når vi bruker så mye penger på forsvar, må det gjøres på en måte som skaper norske arbeidsplasser og investeringer, sier Vedum.
Mangler i dagens forsvar
En forutsetning for videre vekst er å ta tak i kritiske mangler i dagens forsvar, ifølge regjeringen:
BYGNINGSMASSE
– Vi må få på plass nok bygningsmasse, ikke bare til dagens forsvar, men også til et forsvar som skal vokse betydelig. Vi må øke utdanningskapasiteten for å møte behovet for flere folk, og vi må sette av nok midler til å fylle opp beredskapslagrene. Dette er en forutsetning for å unngå at vi får et forsvar i ubalanse, der fartøy ligger til kai og fly står parkert, sier Gram.
Langtidsplanen vil kreve store ressurser, flere ansatte og betydelige investeringer. Regjeringen legger derfor frEm en plan for de neste tolv årene.
NORDEN I NATO
Å styrke evnen til mottak av allierte forsterkninger til hele det nordiske området, og evnen til å operere sammen med allierte styrker, inkludert Sverige og Finland, er svært viktig for norsk sikkerhet, skriver regjeringen i en pressemelding.
– 75 år i verdens sterkeste militære og politiske allianse har sikret fred og vært Norges sikkerhetsgaranti. Finsk og svensk NATO-medlemskap styrker sikkerheten i vår region, men gir også Norge nye oppgaver. Vi går fra rollen fra å i stor grad være et mottaksland, til å være et land som også skal sørge for transitt og bidra med militær kapasitet til å forsvare vår region sammen med våre naboer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
BREDT FORLIK
Regjeringen har hatt tett kontakt med de parlamentariske lederne og Stortingets utenriks- og forsvarskomité gjennom flere møter de siste månedene.
