Krigen i Ukraina og svensk og finsk tilnærming til Nato er i ferd med å endre SVs syn på norsk Nato-medlemskap.
Etter at Oslo SV vedtok å oppfordre partiet til å «vurdere sin sikkerhets- og alliansepolitikk på nytt» har flere av partiets stortingsrepresententer forlatt kravet om at Norge må ut av Nato.
At Nato-spørsmålet nå blir diskutert i partiet er i seg selv interessant, tatt i betraktning at et nei til Nato og motstand til USA mer eller mindre ligger i partiets DNA.
VURDERE PÅ NYTT
Det var Oslo SV som først tok opp saken da et flertall på årsmøtet sluttet seg til en uttalelse om at partiet frem mot neste landsmøte må «vurdere sin sikkerhets- og alliansepolitikk på nytt, inkludert spørsmål om Nato og norsk Nato-medlemskap».
Begrunnelsen har vært den russiske invasjonen i Ukraina og den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.
Når Sverige og Finland nå etter all sannsynlighet vil søke og få godkjent et medlemskap i forsvarsalliansen har dette ytterligere svekket Nato-motstanden i SV. Det er stadig færre argumenter igjen for at Norge skal melde seg ut, noe som har fått enda flere i partiet til å tenke seg om.
NORDISK FORSVARSPAKT?
Å endre synet på norsk Natomedlemskap sitter naturlig nok langt inne hos mange i partiet. Blant de som holde tilbake er SVs nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes som ønsker seg en nordisk forsvarspakt som slår fast at det er «en for alle – alle for en» dersom et land i Norden blir angrepet – slik som artikkel 5 i Nato-traktaten slår fast for sine medlemsland.
Men hvor ralistisk er det? Norges Forsvarsforening har snakket med to forskere som begge mener et slikt alternativ til Nato er mindre realistisk å håpe på.
– For Norge kan ikke et nordisk forsvarssamarbeid erstatte den sikkerhetsgarantien Norge har fra USA gjennom Nato-medlemskapet, sier professor og direktør Kjell Inge Bjerga ved Institutt for forsvarsstudier.
– I bunn og grunn ligger det samme problemet som preget forhandlingene om et skandinavisk forsvarsforbund i 1948, og det er en manglende politisk vilje til å stille «en for alle, alle for en»-garantien som ble skrevet inn i Atlanterhavspaktens artikkel 5 året etter.
I og med at denne garantien i siste instans hviler på amerikanske kjernevåpen, vil heller ikke en nordisk garanti ha samme verdi når verden engang er som den er, ifølge Bjerga.
VÆRT FORSØKT FØR
Bjerga understreker at dette fundamentale problem er kommet til overflaten i flere runder med fornyet nordisk optimisme og tanker om å lage et seriøst supplement eller alternativ til NATO. Eksempelvis i Stoltenberg-rapporten i 2009. Det samme gjentok seg da det skulle lages en oppfølger for et par år siden, opplyser Bjerga.
Heller ikke tidligere forsvarssjef, nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Sverre Diesen har tro på at et nordisk forsvarssamarbeid kan erstatte for Nato.
– Et nordisk forsvarssamarbeid vil ikke kunne erstatte NATO så lenge de nordiske land til sammen har en befolkning og et militært potensial svarende til en mellomstor europeisk stat, sier Diesen.
– Det betyr at vi aldri vil representere en militær kapasitet som setter oss i stand til å avskrekke Russland, hverken kvalitativt, feks med hensyn til kjernevåpen eller strategiske kapasiteter for øvrig, eller kvantitativt, med hensyn til konvensjonelle styrker, fremholder han overfor Norges Forsvarsforening.
KONTRAST
Diesens uttalelse står i sterk kontrast til SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, som fortsatt går inn for en nordisk forsvarsallianse.
Til NTB sier Fykesnes at Norden ikke er noe lite område i forsvarssammenheng. Vi har for eksempel en større forsvarskraft enn det Ukraina har, og et samlet nordisk forsvar vil være et av de ti største i verden.
Fylkesnes innbefatter også Danmark i et eventuelt nordisk forsvarssamarbeid. Også her er det delte meninger.
– Holder vi Danmark utenfor – de er neppe interessert i et nordisk samarbeid som innebærer at de må gå ut av NATO – blir det enda mindre troverdig, fremholder Sverre Diesen.
Diesen minner om at de tre landene på den skandinaviske halvøy er isolert fra det europeiske kontinent, og er i strategisk forstand en øy. De kan med andre ord bare forsterkes av en stormakt med evne til maktprojeksjon over havet, og den evnen er det i dag bare USA som har i et troverdig omfang, ifølge Diesen.
– Den eneste muligheten for at et nordisk samarbeid skal fungere uavhengig av NATO er derfor en egen avtale eller allianse med USA, men det spørs om SV synes det er noe bedre, sier den tidligere forsvarssjefen.
ALTERNATIVET FALLER BORT
Et annet forhold som kan gjøre en nordisk forsvarsallianse utenfor Nato mindre realistisk er et eventuelt finsk og svensk Nato-medlemskap. Dersom våre to naboland på den skandinaviske halvøy søker og får innvilget medlemskap i Nato, noe det i dag er sannsynlighet for, faller det nordiske alternativet bort.
– Akkurat nå har vi ikke fasiten på hvor Norden og Europa er om noen måneder og vi bør ta oss tid til å diskutere og ikke konkludere, sier SV-topp Kari Elisabeth Kaski, ifølge Dagens Nærligsliv.
Men hun er klinkende klar på at beslutningsgrunnlaget er et helt annet enn det var forrige gang partiet tok stilling til samme spørsmål.
VELGERNE MENER NOE ANNET
Partiet SV´s motstand mot Nato har gradvis avtatt gjennom de senere år. Målinger viser at partiet lenge har vært i utakt med sine velgere. En måling gjort av Kantar for TV2 nylig viste at et stort antall av SVs velgere ønsker at Norge skal være medlem av Nato. Målingen viste 96 prosent av nordmenn vil beholde medlemskapet i Nato.
Internt i partiet er mange som i lengre tid har ment at partiets Nato-politikk har vært lite realistisk. I en kronikk i VG nylig ba 45 fremtredende partimedlemmer SV om gå inn for Nato-medlemskap.
Hvor partiet havner i Nato-debatten er for tidlig å si, men det er på det rene at partiet er i drift.
Bildet: NTB
Dette er et nyhetsbrev fra Norges Forsvarsforening:
Meld deg inn i foreningen her. Meld deg på nyhetsbrevet her.
