For øyeblikket et situasjonen i Ukraina den at USA fortsatt presser på for å komme til en forhandlingsløsning. Samtidig sier president Putin at han er klar for å forhandle direkte med Ukraina. Hva betyr dette og hvor står vi egentlig i forsøkene på å oppnå fred?

Vi har spurt Ukraina-ekspert og generalløytnant Arne Bård Dalhaug om hvordan han tolker situasjonen akkurat nå.

– Det høres jo fint ut med direkte forhandlinger, men da skal man også tenke på at Putins primære ønske nå vil være at USA trekker seg fra forhandlingene med «ære» og overlater dette til «partene». Det er en løsning som vil passe Putin som hånd i hanske, sier Dalhaug.

IKKE FRED I EN HÅNDVENDING
Samtidig må man være klar over er at samtaler om fred har pågått en god stund, helt siden det første møtet i Saudi Arabia. Å forhandle mens krigen går sin gang har skjedd mange ganger tidligere i historien. I Koreakrigen forhandlet man for eksempel over to år, og etter mer enn 500 møter kom man ikke lenger til en våpenhvile.

– Er det realistisk å tro at USA fortsetter forhandlingene, eller er det mest sannsynlige at de velger den enkle løsningen til fordel for Putin?

FULLT MULIG AT USA TREKKER SEG
– USA har fundamentalt sett ikke samme interessene i hvordan krigen avsluttes som vi har i Europa. Så det er fullt mulig at USA trekker seg fra forhandlingene. Denne muligheten har alltid vært der, og det vet Putin. Det vi har sett er at det aldri i realiteten har vært gjort noe forsøk på å presse Putin. Jeg har sagt mange ganger at USA ikke har «leverage» i forhold til Moskva, bare i forhold til Kyiv. Faktum er dessverre at USA greier seg bra uten en varig trygghet for Ukraina og Europa, sier Dalhaug.

I et innlegg på LinkedIn sier professor Janne Haaland Matlary seg enig med Dalhaug:

– For USA er Ukraina ikke viktig fordi avskrekking av Russland ikke lenger er viktig for dem. Dette er det store ‘Amerika-sjokket’ for oss, en total endring av amerikanske ‘extended deterrence’.

ZELENSKYJ FÅR SKYLDEN?
Matlary tror at Trump vil legge skylden på Zelenskyj for at det ikke blir noen avtale og at USA normaliserer forholdet til Russland. Da er det krigens gang som bestemmer om Ukraina overlever som stat, og Europa – om vi kan stille med nok og er villige til det.

Når det er sagt, mener Matlary at mineraler (og evnen til å videreutvikle annen teknologi) er så viktig for USAs forsvarsindustri at dette etter all sannsynlighet, vil være et av de viktigste argumenter for videre støtte til Ukraina.

HAR ALDRI VÆRT PRESSET
Den fundamentale svakheten har helt siden forhandlingene startet vært at det ikke har vært satt noe systematisk press på Putin i prosessen, ifølge Dalhaug.

– Russland har kunnet pøse på med granater og missiler inn i Ukraina samtidig som Vesten har levert for lite til Ukraina og tillegg satt begrensninger på bruk inne i Russland.

SLIPPER UNNA
– Han har i tillegg sluppet unna med å sende Nord-Korea soldater, samtidig som han sier det ville være en eskalering med vestlige soldater i Ukraina. Det er jo Putin som har eskalert flere ganger. Å sende vestlige soldater til Ukraina ville jo bare være et svar på en russisk eskalering som allerede har skjedd.

– Har du tro på at Vesten har styrke og vilje til å fortsette våpenstøtten, er motivasjon og evnen fortsatt tilstede, og hva med Norge?

– Vesten ønsker helt klart å fortsette støtten til Ukraina. Vi har pengene, men vi har ikke nok av alle typer våpen på lager som trengs. Det må kjøpes fra USA, og noen andre land, og det må investeres i ukrainsk forsvarsindustri, og så må Europa produsere mer selv.

—

Janne Haaland Matlary (foto NTB), Arne Bård Dalhaug (foto Christian Bugge Hjorth)