Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen advarer mot å spre luftvernsressurser for tynt ved å forsøke å beskytte sivile mål over hele landet, og hevder at dette kan svekke forsvaret av viktige militære kapasiteter. Redaktør Christian Bugge Hjorth i Forsvarsforeningen svarer at de ikke har tatt til orde for fullstendig dekning, men etterlyser en bredere vektlegging av sivile mål i forsvarsplanleggingen.

Vi gjengir her Sverre Diesens kommentar til redaktør Christian Bugge Hjorths kommentarartikkel på Norges Forsvarsforenings nettsider under tittelen «Luftvern: Ikke et enten eller, mer et både og». I artikkelen hevder Bugge Hjorth at beskyttelse av sivile mål ikke må nedprioriteres når Norge skal forholde seg til den nye NATO-beslutningen om å bruke 3,5 prosent av BNP på kjerneforsvar og ytterligere 1,5 prosent på andre forsvarsrelaterte formål.

Her er Diesens kommentar:

«I en kommentar til undertegnedes kronikk i Dagens Næringsliv 30. juni skriver Norges Forsvar i sitt nyhetsbrev at mitt argument for å prioritere forsvar av kampflybaser og forsterkningshavner med luftvern kanskje er logisk, men likevel ikke tilstrekkelig. Dette må være et både-og, ifølge nyhetsbrevet. Norges Forsvar er en ideell organisasjon som arbeider for et sterkest mulig forsvar, og er således ikke forpliktet til å prioritere innenfor gitte økonomiske rammer. Slik sett er det derfor legitimt, når organisasjonen argumenterer som om ressurser ikke er en begrensning. Det er likevel ikke mindre enn to logiske brister i resonnementet.

Den første er premisset om at en langvarig krig tilsvarende den i Ukraina også kan skje her, fordi «selv Putin så aldri for seg en krig over flere år tilbake i februar 2022». Nei, presis, hadde han gjort det, hadde han sannsynligvis tenkt seg om. I dag vet vi at russerne var sikre på å lykkes med et kuppartet overfall. Der feilvurderte de imidlertid både ukrainsk motstandskraft, sin egen militære kapasitet og vestlig vilje til å støtte Ukraina materielt. Den slutningen man kan trekke av at krigen i Ukraina raser på det fjerde året er altså ikke at russerne kan tenkes å starte en slik krig med åpne øyne. Konklusjonen er ikke mer oppsiktsvekkende enn at det fortsatt er menneskelig å feile. Men av dette følger nettopp betydningen av å gjøre den typefeilvurdering på russisk side så lite sannsynlig som mulig – hvilket som påpekt er det vi gjør ved å prioritere beskyttelsen av de avgjørende viktige militære målene. I tillegg kommer den marginen som følger av forskjellen på å angripe Ukraina og å angripe ett eller flere NATO-land.

Den andre bristen er at det også som påpekt ikke er mulig å sikre fullstendig luftverndekning av alle befolkningssentra i vårt meget store og tynt befolkede land, uansett noe tenkelig forsvarsbudsjett. Russerne vil alltid kunne finne sivile norske mål de kan terrorbombe, skulle de se det som formålstjenlig. Det Norges Forsvar risikerer med lobbyvirksomhet for luftvern rundt sivile mål over hele landet, er derfor å påvirke politikken i retning av denne type strategisk feilgrep. Gjør vi det, vil vi bare oppnå å svekke forsvaret av de kritisk viktige militære målene. Dermed endrer vi den russiske gevinst/risiko-kalkylen i en for oss farlig retning, og gjør dermed en krig mer sannsynlig. Det er formodentlig ikke Norges Forsvars hensikt.»

Forsvarsforeningen svarer:

Når vi her gir et haleheng til Diesens replikk til vår kommentarartikkel, er det for å oppklare et par misforståelser.

Diesen skriver at Norges Forsvarsforening argumenterer som om ressurser ikke er en begrensning. Det er ikke riktig. Artikkelens handler om prioriteringer, noe som i seg selv skulle tilsi at vi ikke er av den oppfatning at ressursene er ubegrenset, med mindre vi samtidig gikk inn for en «fullstendig luftverndekning av alle befolkningssentra i vårt store og tynt befolkede land», slik Diesens tolker oss. Men slik er det selvsagt heller ikke. Vi er naturligvis klar over at fullstendig luftverndekning hverken er mulig eller en hensiktsmessig bruk av ressurser.

Leser man vår kommentarartikkel nøye, vil man se at vårt anliggende er å oppfordre myndigheter og forsvarsplanleggere til også å vektlegge betydningen av beskyttelse av sivile mål – i tillegg til militære. Det har også vært et anliggende å påpeke at Diesen burde ha lagt større vekt på dette i sin artikkel i Dagens Næringsliv. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har forstått hva som var Diesens poeng.

Når alt kommer til alt tror vi ikke uenigheten er stor, mer et spørsmål om grader og nyanser. Det viktigste er at vi får mer luftvern både til beskyttelse av militære og kritiske viktige sivile mål.

Christian Bugge Hjorth

—

Foto: Forsvaret