Kilder opplyser til Svenska Dagbladet at de svenske sosialdemokratene allerede har bestemt seg i Natospørsmålet. Dette skjer samtidig med at en finsk sikkerhetspolitisk rapport konkluderer med at dersom Finland melder seg inn i NATO vil det øke stabiliteten i Østersjøområdet.

I dag møttes den svenske og den finske statsministeren i Stockholm for å diskutere hvordan de to landene kan styrke sin sikkerhet.

NY SITUASJON
– Sikkerhetsarkitekturen i Europa har endret seg fundamentalt etter Russlands invasjon i Ukraina, sa den finske statsministeren, Sanna Marin på pressekonferansen etter møtet.

Marin kunne opplyse at i og med denne fundamentale endringen i sikkerhetslandskapet har det vært nødvendig for Finland å analysere hvordan landet best kan sikre fred i regionen.

Hun viste til den sikkerhetspolitiske rapporten som konkluderer med at et NATO-medlemskap vil øke stabiliteten i regionen.

PARTNERSKAP VS MEDLEMSKAP
– Etter Russlands ulovlige annektering av Krim har vi hånd i hånd med Sverige videreutviklet vårt NATO-partnerskap, sa Marin. Likevel er det en helt klar forskjell mellom et partnerskap og et medlemskap i NATO, fortsatte hun og viste til at bare et fullt medlemskap vil kunne utløse sikkerhetsgarantien i traktatens artikkel fem.

Den svenske statsministeren, Magdalena Andersson pekte på at den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen kaller på et nært samarbeid både innen EU, mellom de nordiske landene og mellom Sverige og Finland.

SAMARBEIDET FORTSETTER
– Sverige og Finland deler ikke bare grenser. Vi har lenge hatt et nært samarbeid på det sikkerhetspolitiske området, sa Andersson og la til at dette er et samarbeid som vil fortsette.

Magdalena Anderson ville ikke slippe katta ut av sekken. På pressekonferansen kommenterte hun Svenska Dagbladets informasjon om at hun allerede har bestemt seg med hensyn til Natomedlemskap.

– Man må analysere saken svært nøye. Veie alle fordeler og ulemper mot hverandre. Det er slik jeg vil behandle spørsmålet, sa hun og fortsatte:

– Samtidig ser jeg ingen grunn til å utsette beslutningen. Vi har valg senere i september og må også kunne fokusere på det da, sa hun.

Ifølge Marin vil Finland ta en rask avgjørelse.

– Jeg kan ikke gi et eksakt tidspunkt, men det vil skje raskt. Vi snakker om uker, ikke måneder, sier den finske statsministeren.

– Finlands veivalg kommer helt klart til å påvirke oss, sier den svenske statsministeren.

STOLTENBERG SIER JA
NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg har tidligere sagt at det er opp til Finland og Sverige å søke om medlemskap eller ikke, men hvis de søker forventer han at alle allierte i NATO vil ønske begge land velkommen.

– Det bygger på at Sverige og Finland er våre nærmeste partnere. Vi har samarbeidet i mange år, og vi vet at de oppfyller NATOs standarder når det kommer til interoperabilitet, sa Stoltenberg.

Stoltenberg understreket også at han var sikker på at man vil finne måter å håndtere eventuelle bekymringer søknadslandene måtte ha når det gjelder perioden mellom den potensielle søknaden og en endelig ratifisering.

SAMTALER MED NATOMEDLEMMER
Den finske utenriksministeren, Pekka Haavisto har tidligere uttalt til nyhetsbyrået Reuters at Finland har diskutert medlemskap med «nesten alle» av de 30 nåværende medlemmer av NATO. Samtidig har Finlands president Sauli Niinistö skrevet på sin Twitterkonto at han har hatt samtaler med Tyskias president, Recep Tayyip Erdogan. Her skriver Niinistö at «Tyrkia støtter Finlands mål».

VIL PROTESTERE
Dersom Finland blir med i NATO, vil Russland protestere. Men det er lite naboen i øst får gjort utover det, mener Per Erik Solli i Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Russland har ikke gjort noe overfor land som har søkt om Nato-medlemskap tidligere, utover å uttrykke misnøye. Om Finland leverer en Nato-søknad, vil de ha sikret seg beskyttelse også i tiden fram til søknaden går gjennom. Politisk, militært og økonomisk er Russland svakere nå enn de var før invasjonen av Ukraina, sier Per Erik Solli til Dagsavisen.

Tidligere forsvarssjef og sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Sverre Diesen sier i en tidligere artikkel på Norges Forsvarsforenings nettsider at vi med svensk og finsk medlemskap vil kunne skape en strategisk synergieffekt ved å samordne forsvaret av de tre landene på den skandinaviske halvøy og etablere en samlet forsvarsevne som er betydelig større enn summen av de tre lands forsvar hver for seg.

 

Foto (NTB): Swedish Prime Minister Magdalena Andersson (L) welcomes Finnish Prime Minister Sanna Marin prior to a meeting on whether to seek NATO membership in Stockholm, Sweden, on April 13, 2022