Europa kan måtte forberede seg på en langt mer utrygg fremtid uten en troverdig amerikansk sikkerhetsgaranti, advarer tidligere forsvarssjef og nå sjefsforsker ved FFI, Sverre Diesen. I et TV-intervju med redaktør Christian Bugge Hjorth i Forsvarsforeningen beskriver han et mulig brudd i det transatlantiske forholdet, advarer mot Donald Trumps Russland-linje og mener Europa kan bli nødt til å bygge en sikkerhetsstruktur som kan fungere uten USA.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tegner et mer krevende bilde av Europas sikkerhetspolitiske fremtid. I intervjuet argumenterer han for at det transatlantiske forholdet allerede er brutt så lenge den nåværende administrasjonen sitter ved makten. Europeiske land må forberede seg på en virkelighet der USA ikke lenger kan regnes som en pålitelig garantist for Europas sikkerhet, dersom denne kursen videreføres også etter neste presidentvalg.

Diesen mener utviklingen i Washington representerer noe langt mer alvorlig enn en vanlig politisk kursendring. Etter hans syn handler det ikke bare om amerikansk misnøye med europeiske forsvarsbudsjetter eller byrdefordeling i NATO. Han peker direkte på Donald Trump og kretsen rundt ham som den avgjørende årsaken til krisen.

– Så lenge Trump-administrasjonen sitter, må vi anse den amerikanske sikkerhetsgarantien som tapt, sier Diesen. De har gitt tydelig uttrykk for ikke bare sin negative holdning til NATO, men sin motvilje og direkte forakt for Europa og europeerne.

Se hele TV-intervjuet med Sverre Diesen nederst på denne siden

Han avviser samtidig argumentet om at NATO fortsatt fungerer fordi øvelser, kommandostrukturer og militært samarbeid fortsetter som før. Etter hans vurdering er slike forhold underordnet det avgjørende politiske spørsmålet: Om USAs president og regjering faktisk vil gripe inn dersom et europeisk land angripes.

Diesen mener det er naivt å tro at eksisterende NATO-strukturer i seg selv gir trygghet, dersom den politiske viljen i Washington svikter.

MENER TRUMP IKKE FORSTÅR USAS INTERESSER
Store deler av intervjuet brukes til å analysere Donald Trumps verdensbilde og konsekvensene det kan få for Europa.

Diesen beskriver Trumps syn på internasjonal politikk som en naiv forestilling om at verden fungerer som «en oppskalert utgave av eiendomsmarkedet på Manhattan». Han mener Trump ser forholdet mellom stormakter mer som personlige relasjoner mellom sterke ledere, enn som et spørsmål om langsiktige strategiske interesser og allianser.

Ifølge Diesen forstår ikke Trump at USA er avhengig av allierte for å balansere sine to geopolitiske utfordrere, Russland og Kina.

Han peker på at USA er avhengig av en europeisk allianse for å balansere Russland og asiatiske partnere for å balansere Kina. Dersom USA svekker disse alliansene, mener Diesen at amerikanerne samtidig undergraver sine egne strategiske interesser.

– USAs avhengighet av europeiske allierte er ikke noe ideologisk definisjonsspørsmål, det er en objektiv geopolitisk realitet. Problemet er at dagens amerikanske administrasjon ikke synes å forstå det selv, sier han. Derfor vil det heller ikke få noen konsekvens for den politikken de fører, eller i siste instans for sikkerhetsgarantien.

Diesen går også langt i å beskrive Trumps forhold til Russland og Vladimir Putin. Han mener Trump både beundrer Putin personlig som en «sterk mann» han kan forholde seg til, og leder av den type stat som han skulle ønske USA var. Den nye amerikanske nasjonale sikkerhetsstrategien er en tilslutning til samme verdensorden som den Russland og Kina ønsker, der stormaktene har rett til en interessesfære rundt seg hvor de mer eller mindre skal kunne gjøre som de vil. Det innebærer at Trump egentlig ser Russland som en geopolitisk partner, mer enn en utfordrer og potensiell fiende.

I verste fall, dersom den nåværende administrasjonens kurs videreføres, kan USA ende som en «rogue state» som like gjerne vil støtte Russland politisk og diplomatisk i en fremtidig europeisk krise.

EUROPA MÅ TENKE NYTT
Et sentralt poeng i intervjuet er at Europa nå må begynne å planlegge for en sikkerhetspolitisk fremtid der USA ikke lenger automatisk stiller opp. Det gjelder uavhengig av hvordan amerikansk utenrikspolitikk vil utvikle seg, fordi vi uansett ikke kan risikere å være så avhengige av USA i fremtiden som vi har vært til nå.

Diesen mener europeiske ledere allerede har forstått dette, selv om de ofte uttrykker seg mer forsiktig offentlig.
Han viser til uttalelser fra blant andre Emmanuel Macron, Friedrich Merz og Ursula von der Leyen som tegn på at ledende europeiske politikere gradvis erkjenner at Europa må bli langt mer selvstendig militært.

Ifølge Diesen er et NATO uten amerikanerne en fundamentalt annen slags organisasjon, både politisk og militært. Dersom USA faktisk trekker seg helt ut av Europa, må det åpenbart bygges en helt ny europeisk forsvarsallianse.

I sin siste bok kaller han den for EATO – the Euro-Atlantic Treaty Organisation – en europeisk etterfølger til NATO.

Bakgrunnen er at NATO eksplisitt er konstruert for å binde USA til forsvaret av Europa. Dersom USA ikke lenger ønsker å fylle den rollen, vil organisasjonen miste hele sitt opprinnelige fundament.

Et slikt europeisk forsvar vil imidlertid bli både politisk og militært krevende å bygge opp.

Diesen peker på at Europa i dag mangler en rekke avgjørende kapasiteter som amerikanerne har stått for: etterretning og overvåking, kommunikasjonssystemer, maritim projeksjonsevne og ikke minst kjernevåpenparaplyen.

Han mener europeiske land derfor må diskutere en langt tettere forsvarsintegrasjon, dersom vi tar mål av oss til å kunne erstatte amerikanerne. Det betyr en strategisk arbeidsdeling enten funksjonelt eller geografisk, der ulike land tar ansvar for spesielle kapasiteter eller områder.

Det er forutsetningen for å få til en felles forsvarsevne som er større enn bare summen av dagens nasjonale forsvarsstrukturer, og medfører selvsagt en større innbyrdes avhengighet. Det vil spesielt de europeiske stormaktene mislike, men det er altså her vi må velge hva vi vil oppnå.

FARLIGERE Å VÆRE EUROPEER
Diesen legger ikke skjul på at han tror Europa går inn i en farligere tid.
Han sier at selv om Europa vil kunne bygge opp større forsvarsevne enn i dag, vil det være svært vanskelig å erstatte den amerikanske avskrekkingseffekten fullt ut.

– Konsekvensen av det er meget enkelt. Det kommer til å bli farligere å være europeer, sier han.

Han mener europeiske land i mange år vil måtte leve med betydelig større usikkerhet enn tidligere.

Ifølge Diesen er dette noe politikere kvier seg for å si åpent.

Han beskriver det «brutale svaret» som at det på kort og mellomlang sikt ikke finnes noen enkel løsning dersom den amerikanske sikkerhetsgarantien blir borte.

Det beste Europa kan håpe på, mener han, er at USA fortsatt blir værende i Europa med et begrenset nærvær og en troverdig kjernefysisk garanti, samtidig som europeerne selv må ta hovedansvaret for konvensjonelt forsvar. Dette er den løsningen mange kloke amerikanere innenfor den såkalte neo-realistiske strategiske skolen peker på og ønsker seg

I et slikt scenario vil USA ikke lenger være «the first responder», men snarere «the last resort».

KONSEKVENSER FOR NORGE OG NORDEN
Diesen mener også at Norge må revurdere deler av sin tradisjonelle forsvarsplanlegging, ikke bare fordi den amerikanske sikkerhetsgarantien kan forsvinne, men fordi Norden uansett vil være samlet i samme forsvarsallianse.

Han beskriver den skandinaviske halvøy som en naturlig strategisk enhet og argumenterer for langt tettere forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland.

Ifølge Diesen vil også Norden måtte tenke mer i retning av strategisk arbeidsdeling og felles planlegging, i likhet med resten av Europa. Erstatning av amerikansk avskrekking kan for eksempel tilsi at vi må skaffe oss evne til å ramme strategisk viktige mål inne i Russland, blant annet gjennom våre F-35 kampfly og langtrekkende presisjonsvåpen.

Dette åpner også for det han omtaler som sikkerhetspolitisk signalisering overfor Russland.

RUSSLAND SOM LANGSIKTIG UTFORDRING
Diesen tror ikke Russland vil angripe andre europeiske land så lenge krigen i Ukraina pågår med full styrke. Men han mener Russland fortsatt representerer en langsiktig trussel mot europeisk sikkerhet.

Han peker blant annet på muligheten for press mot Baltikum eller andre former for maktbruk for å tvinge europeiske land til å ta større hensyn til russiske interesser.

Hvor aggressivt Russland vil opptre fremover, mener han i stor grad vil avhenge av hvordan krigen i Ukraina avsluttes.

En russisk opplevelse av seier kan ifølge Diesen påvirke fremtidige russiske risikovurderinger i retning av mer offensiv bruk av makt.

Han argumenterer samtidig for at Vesten må tenke mer langsiktig overfor Russland.

Ifølge Diesen er det lite realistisk å tro på en fredelig sameksistens med dagens russiske regime, basert på en slags gjensidig forståelse. Det egentlige problemet er den gamle russiske forestilling om at Vesten vil dem vondt, at vi representerer en trussel mot Russland og alt russisk. Så lenge den består, vil Russland være et europeisk sikkerhetsproblem, og det kan vi ikke endre på utenfra.

Han mener derfor at endring i Russland på sikt må komme innenfra, og tar til orde for en mer offensiv vestlig informasjonsstrategi rettet mot den russiske befolkningen.

ET EUROPA I SKJEBNETID
Mot slutten av intervjuet vender Diesen tilbake til det han mener er hovedspørsmålet for Europa de neste ti årene: Om europeiske land vil klare å samarbeide tett nok og raskt nok til å bygge en troverdig sikkerhetsstruktur uten full amerikansk støtte.

Han mener utviklingen vil avgjøres av tre forhold: hvor aggressive russerne blir, hvor fraværende amerikanerne blir og hvor stor vilje europeerne har til å samarbeide – der det siste i seg selv er en funksjon av de to første.

Samtidig advarer han Norge mot å tro at vi har en så spesiell strategisk betydning for USA at amerikanerne alltid vil stille opp for oss.

En slik tanke beskriver han som naiv, så viktige er vi ikke. Den dagen USA eventuelt finner ut at de ikke trenger Europa, vil de også greie seg uten Norge – også på etterretningsområdet.

Selv om Diesen ikke beskriver seg som grunnleggende optimistisk på Europas vegne, tror han likevel at den nye usikkerheten vil presse europeiske land til å samarbeide tettere enn tidligere.

Men konklusjonen hans er like fullt at Europa går inn i en periode med større risiko, større usikkerhet og langt større ansvar for egen sikkerhet enn kontinentet har vært vant til siden andre verdenskrig.

Her kan du se hele intervjuet:


—

Foto: FFI