Tysklands Angela Merkel og USAs Donald Trump var blant de fremste støttespillerne i diskusjonen om Jens Stoltenberg skulle få utvidet sin periode som generalsekretær i NATO. Alliansen trenger en leder medlemmene kan stole på i en tid med ulike oppfatninger blant medlemslandene om dagens trusselbilde, men også i en situasjon der alliansen kan utvikle seg til å bli en geostrategisk faktor.

De vil at Stoltenberg skal ta NATO inn i en ny tid.

Nyheten om at Stoltenberg vil fortsette som generalsekretær kommer det året forsvarsalliansen fyller 70 år. Stoltenberg reiser nå til Washington og vil onsdag holde tale i Kongressen i et fellesmøte mellom Kongressen og Representantens hus. I morgen møter han president Donald Trump og hans sikkerhetspolitiske medarbeidere, blant dem utenriksminister Mike Pompeo og forsvarsminister Patrick Shanahan.

I forrige uke ble det klart at Stoltenbergs periode som sjef for NATO blir utvidet for andre gang. Han blir dermed sittende som generalsekretær ut september 2022. Bare den nederlandske generalsekretæren Joseph Luns har sittet lenger, tilsammen 13 år.

KREVENDE PERIODE
NATO er inne i en krevende periode for tiden, med interne splittelser, samtidig som forholdet mellom USA og NATO ert satt på prøve. Det er stor forskjell på hvordan det enkelte land oppfatter sikkerhetsutfordringene i Europa. Men de landene i sør frykter migrasjon og terror, er de sentraleuropeiske landene mer opptatt av forholdet til Russland som har forverret seg gjennom de seneste år.

TRUMP MER POSITIV TIL NATO
Ifølge sikkerhetspolitiske analytikere kan Trump komme til å fremstå som en mer ivrig tilhenger av Nato. I en artikkel i Dagens Næringsliv skriver kommentatoren Sverre Strandhagen at Trump-administrasjonen oppfatter Nato-alliansen som et sentralt verktøy i den internasjonale maktkampen med Kina. Strandhagen viser til ambassadørene Nicholas Burns og Douglas Lute som har utformet en rapport i anledning Natos 70-årsjubileum.

TAR NATO INN I EN NY TID
Her hevdes det at denne typen allianse kan bli et geostrategiske fortrinn i konkurransen med Russland og Kina. Kommentatoren tror at Nato-allierte nasjoner de kommende ti til femten årene kan erfare mer press om å bistå Washington i å takle sikkerhet utover det virtuelle og forsvarsmessige, dvs innenfor forretninger, akademia og forretningsliv. Han tror at Natos utfordringer vil bli mer omfattende i de kommende tiårene.

– Det nye nå er at USA og Donald Trump vil ha Nato mer engasjert. Amerikanerne vil ikke i dag presse Nato til å konfrontere Kina, men konflikten mellom USA og Kina vil definere de kommende tiår, og det vil øke betydningen av Nato. USA vil være best posisjonert i denne maktkampen med et sterkt Nato, en allianse som teller nesten 30 demokratier og står for rundt 50 prosent av verdens bnp, skriver Sverre Strandhagen.

Natos utfordringer blir ikke mindre, men større de neste tiårene, ifølge kommentatoren.