I fremtiden har ikke småstater som Norge råd til å holde seg med et selvstendig, nasjonalt forsvar, sier tidligere forsvarssjefen Sverre Diesen. Han ser ikke noe poeng i at Norge skal holde seg med en mekanisert brigade i nord. Han vil ha flere og billigere bataljoner.
Han begrunner spådommen om at Norge ikke kan holde seg med et nasjonalt forsvar med den såkalte forsvarsspesifikke kostnadsveksten. Den innebærer, i korte trekk, at prisveksten for forsvarsmateriell er langt høyere enn for varer og tjenester ellers i samfunnet. Dermed har forsvarsbudsjettet endt opp med å betale for et stadig mindre forsvar, år for år.
– Kostnaden ved å opprettholde hele bredden av kapasiteter og våpensystemer er så høy i et moderne forsvar at små land ikke greier å beholde et meningsfylt antall av hver av disse kapabilitetene. Hver gang vi har modernisert materiellet vårt, så får vi råd til færre enheter enn de vi skifter ut, sier Diesen til Klassekampen.
Gjelder alle
– Dette gjelder ikke bare små land. Det gjelder alle. På slutten av den kalde krigen hadde den britiske marinen 50 fregatter og destroyere. Nå skal de ha 19. Den britiske hæren hadde 800 stridsvogner. Nå skal de ha 200. Da jeg begynte i Forsvaret, hadde Norge 200 stridsvogner. Vårt, og andre små lands problem er at vi krymper fra et nivå som i utgangspunktet er lavt.
Diesen forteller at han som forsvarssjef forklarte problemet til daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
– Jeg sa at om 20 år vil en av hennes etterfølgere kunne bruke hele forsvarsrammen på 50 milliarder kroner uten å få noe kampkraft ut av pengene. Det skyldes at infrastrukturen ikke kan reduseres like mye som antall enheter. Så lenge vi derfor beholder hele bredden av forskjellige våpensystemer, og bare reduserer antall enheter av hvert system, betaler vi en stadig høyere pris for stadig mindre forsvarsevne.
– Jeg mente at dette var omtrent 20 til 25 år unna, og det var i 2006, og nå mener jeg at dette punktet er 10 til 15 år unna, sier Diesen, som likevel åpner for at regjeringens foreslåtte langtidsplan kan bremse utviklingen.
Positiv til langtidsplanen
Han ser en positiv utvikling i regjeringens foreslåtte langtidsplan. For første gang har en regjering tatt hensyn til den forsvarsspesifikke kostnadsveksten i sine kostnadsberegninger for fremtiden.
– Det regjeringen har gjort her er meget fortjenestefullt etter min vurdering. Den aksepterer at denne kostnadsveksten eksisterer og er innstilt på å bruke 165 milliarder kroner ekstra over et flatt videreført budsjett. Dersom dette faktisk skjer, så vil man kunne stanse fallet og stabilisere Forsvaret til det nivået vi nå har, sier Diesen.
– Kritikerne hevder at regjeringens tillegg på 165 milliarder kroner over 20 år, som også kommer med et innsparingskrav på 40 milliarder kroner, ikke er nok til å sikre at dagens forsvar opprettholdes?
– Om dette skal gå, så holder det ikke å følge kostnadsveksten i årene framover og beholde dagens struktur. De må også dra ned strukturen slik at det er en balanse i utgangspunktet. Ellers drar man med seg et etterslep.
Vil ha mer samarbeid
I tillegg til økte bevilgninger tror Diesen at flernasjonalt forsvarssamarbeid kan være en nødvendig løsning for små stater som Norge.
– Små land i samme situasjon kan gå sammen for å bryte ut av denne fella, sier Diesen.
– En løsning kan være en spesialisering og arbeidsdeling der ett land for eksempel tar ansvaret for fregatter, mens et annet har ansvaret for ubåter. Det har store umiddelbare økonomiske gevinster, for du kan ta ned hele sektorer med logistikk og støttefunksjoner. Ulempen er at du handler bort sikkerhetspolitisk handlefrihet.
– Da blir man svært avhengig av de samarbeidende landene?
– Til tross for at forsvar har vært stadig lavere prioritert i de fleste vestlige land, så har fremdeles forsvar status som en sentral attributt for en suveren stat. Det gjør at politikerne har en intens uvilje mot å erkjenne den effekten jeg har beskrevet. Det eneste landet i vår nærhet som har tatt konsekvensen av dette, er Danmark, som ikke lenger har et fullt nasjonalt forsvar, men et lite ekspedisjonskorps som de sender rundt i verden der de allierte ber om det. Og det er en strategi de har fulgt med en beundringsverdig konsistens.
– En slik rendyrket alliansetilpassing vil være uaktuelt for mange nordmenn?
– Ja, og for Norge vil det være lite smart fordi vi ligger i en helt annen posisjon og har en helt annen sikkerhetsutfordring enn Danmark.
– Avhengig av USA
Diesen skisserer i stedet opp et annet alternativ, der Norge inngår et tettere forsvarssamarbeid med andre Nato-land, eller med Sverige og Finland.
– I et slikt samarbeid kan man lage seg stordriftsfordeler. Det forutsetter at vi sørger for å skaffe oss de samme typene av de spesielt kostbare våpensystemene. Vi har den samme ubåten, den samme stridsvognen og så videre, men vi trenger ikke å ha en komplett støttestruktur i alle de tre landene. I stedet kunne vi for eksempel hatt ett stridsvognverksted i ett land, der alle store oppgraderinger og reparasjoner kan gjennomføres.
– Du beskriver samarbeid med Sverige og Finland, men er ikke realiteten at vi hele tida knytter oss tettere til USA?
– Jo, for noen materielltyper, men det skyldes at når man kjøper forsvarsmateriell fra USA, så kjøper man i store serier. All erfaring tyder på at det billigere enn å kjøpe noe som skal produseres i tiendeparten av det volumet. Og så er det slik at det amerikanerne lager i mange tilfeller har vært det beste, sier Diesen.
Den pensjonerte generalen mener Nato er i ferd med å bli mer regionalt, der ulike land i alliansen knytter seg uformelt til hverandre. Diesen tror at Norge kan komme til å knytte seg tettere til land som Tyskland og Storbritannia, men slår likevel fast at USA er den eneste stormakten Norge kan støtte seg på.
– Uansett hvordan vi samarbeider i Europa, så vil vi være avhengig av en stormakt. Det er den sikkerhetspolitiske siden av saken, og det er bare amerikanerne som har en troverdig evne til å projisere makt over havet, slik man må for å intervenere i Skandinavia.
Problemet Finnmark
Størstedelen av den opphetede debatten om langtidsplanen handler om hvilken rolle Hæren og Heimevernet skal ha. Kritikere av planen hevder at militærmakten på land blir prioritert ned til fordel for ubåter og jagerfly og at det svekker Forsvaret. Diesen ser det annerledes.
Hans konklusjon er at en mekanisert brigade ikke har mulighet til å dekke områdene fra Troms og til den russiske grensen i øst. Alternativet er å skaffe flere, men billigere bataljoner.
– Disse soldatene vil bli den rene kanonføde, mener Diesen. I stedet vil han løse et gammelt problem i norsk forsvarsplanlegging, nemlig forsvaret av Finnmark, med ny teknologi.
– Mitt poeng er at evnen til å manøvrere og slåss med markavdelinger må erstattes av evnen til å flytte ild til dit angrepet kommer, med et minimum av tidstap, sier Diesen.
Dette er et forsvar som består av våpen «med stor hastighet, lang rekkevidde og evne til avstandslevert presisjonsild».
– Et system med flere avstandsleverte våpen vil være mer personellfattig, og fremtidens landmakt kommer til å ligne mer på dagens spesialsoldater, sier han.