Beslutningen om å ikke offentliggjøre en ugradert versjon av Forsvarets forskningsinstitutts årlige forsvarsanalyse har skapt betydelig oppmerksomhet. Så langt har imidlertid verken Forsvarsdepartementet eller regjeringen funnet det nødvendig å forklare hvorfor man velger å holde tilbake informasjon om fremdriften i det som betegnes som Norges viktigste og mest kostbare investeringer noensinne.

Saken ble først reist i en kronikk i avisen Nordlys. Senere ble saken fulgt opp av Høyres Peter Frølich ved å stille spørsmål til forsvarsminister Tore O. Sandvik i Stortinget. Deretter har saken fått bredere omtale, blant annet i Forsvarets forum og på Altinget, som har intervjuet president Arne Bård Dalhaug i Norges Forsvarsforening:

– Det er helt feil å avskjære befolkningen fra å få riktig og nødvendig informasjon om arbeidet med langtidsplanen, sier Dalhaug til Altinget. Dalhaug er pensjonert generalløytnant og tidligere nestsjef i Forsvaret.

Han understreker at manglende offentliggjøring er problematisk uansett hva som måtte være begrunnelsen.

VIKTIG FOR DEN OFFENTLIGE DEBATT

– Uansett hva som er beveggrunnen for å unnlate å levere en ugradert rapport, så er det viktig at offentligheten får vite hva som har skjedd når planen stadig kommer i ubalanse. Forrige gang det skjedde er ikke lenge siden, sier han.

Forsvarsanalysen utarbeides av FFI på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og skal gi et faglig grunnlag for utviklingen av Forsvaret. De siste årene har instituttet også publisert en ugradert versjon av rapporten, slik at politikere, medier og forsvarsinteresserte har kunnet følge utviklingen i struktur, økonomi og prioriteringer.

MANGLET 78 MILLIARDER

Den siste ugraderte analysen ble lagt frem i februar 2024. Der anslo FFI at det manglet rundt 78 milliarder kroner for å kunne gjennomføre langtidsplanen slik den var forutsatt. Det tilsvarer omtrent 6 milliarder kroner per år gjennom planperioden. Analysen synliggjorde dermed en tydelig ubalanse mellom ambisjoner og økonomiske rammer.
Også regjeringen selv har pekt på utfordringer. I Meld. St. 33 (2024–2025) – «Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036» – ble det redegjort for flere forhold som kunne skape problemer. Blant utfordringene var sterk kostnadsvekst i materiellprosjekter, press i leverandørmarkedene, økte driftskostnader og betydelig risiko knyttet til flere store anskaffelser.Med andre ord var det allerede da tydelige tegn til at balansen mellom ambisjoner, økonomi og gjennomføring var under sterkt press.

AVSKÅRET FRA TILGANG TIL VIKTIG INFORMASJON

Når årets forsvarsanalyse nå bare foreligger i gradert form, blir det vanskeligere for offentligheten å få innsyn i hvordan forsvarssektoren selv vurderer utviklingen. Dermed svekkes også tilgangen til en av de viktigste faglige analysene som skulle belyse utfordringene.

Forsvarsanalysen har de senere årene hatt en viktig funksjon i den offentlige debatt om utvikling av Forsvaret.

Når praksisen brytes, sender det et uheldig signal – og skapet et inntrykk av at den politiske prosessen rundt Forsvarets anskaffelser skjer bak lukkede dører.

I en tid med krig i Europa, økende sikkerhetspolitiske spenninger og historisk store investeringer i Forsvaret, er det viktigere enn noen gang at befolkningen forstår hva som skjer – og hvorfor.

—