Toprosentmålet blir en del av forsvarssjefens utredningsmandat

Du er her:--Toprosentmålet blir en del av forsvarssjefens utredningsmandat

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ga i ettermiddag forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i oppdrag å utarbeide et fagmilitært råd til regjeringen for perioden 2021-2024. Oppdraget innebærer å utrede et Forsvar på ulike økonomiske ambisjonsnivåer. Et av alternativene er basert på den premiss at Norge skal bevege seg ytterligere i retning av to prosentmålsettingen.

Alternativene skal utredes gjennom en skalerbar tilnærming som bygger videre fra de økonomiske planforutsetningene i gjeldende plan. Det skal utredes et alternativ som tar utgangspunkt i gjeldende plan, inkludert etterfølgende forlik i Stortinget om landmakt, økte kostnader som følge av uforutsette utgifter for inneværende langtidsplan samt allerede vedtatte kompenserende tiltak for bortfall av fregatten KNM Helge Ingstad. I tillegg får forsvarssjefen anledning til å legge toprosentmålet til grunn for planleggingen.

SKALERBART
– Forsvarssjefen har fått i oppdrag å utrede hvordan vi best kan forsvare Norge. Regjeringen har bedt om et råd som er skalerbart og som styrker forsvarsevnen på en helhetlig og bærekraftig måte. Målsettingen i regjeringsplattformen om en reell styrking av Forsvaret ligger fast. Så er det Stortinget som tar den endelige beslutning om hvilket forsvar vi skal ha, sa Bakke-Jensen på pressekonferansen.

Det har først og fremst vært to spørsmål det har knyttet seg spenning til i forbindelse med oppdraget. Det ene er hvilke økonomiske baner forsvarssjefen får i oppdrag å utrede. Det andre er hvorvidt regjeringen ønsker endringer i forsvarskonseptet.

I mandatet til forsvarssjefen heter det at den gjeldende langtidsplanen er en god plan som styrker forsvaret og at den kommende langtidsplanen skal bygge på denne, men at han skal adressere de utfordringene som er kommet til etter at arbeidet med gjeldende plan ble avsluttet.

NYE FORUTSETNINGER
Sentrale rammefaktorer er forholdet til Russland. Her heter det at varslingstidene er blitt kortere og at geografisk avstand gir mindre beskyttelse enn tidligere. Langtrekkende missiler, elektronisk krigføring og utviklingen innenfor cyberdomenet er eksempler på økte sikkerhetsutfordringer Norge står overfor.

NATO retter nå større oppmerksomhet mot alliansens nordlige områder og prioriterer økt tilstedeværelse i nord. Fra norsk side er det viktig med god situasjonsforståelse, tilstedeværelse, reaksjonsevne og evne til å motta allierte, heter det i grunnlaget fra regjeringen.

I tillegg nevnes Kina, som i økende grad utgjør en global sikkerhetsutfordring mot vestlige interesser. Rivaliseringen mellom USA, Kina og Russland er også faktorer det er viktig å ta hensyn til.

POLITISK HANDLEFRIHET
Trusler rettet mot enkeltindivider og mot samfunnssikkerheten i sin alminnelighet må i større grad vurderes som en mulig del av en bredere strategi for å utfordre statssikkerheten og vår politiske handlefrihet.

Forsvarssjefen skal levere sitt fagmilitære råd i oktober 2019.  Rådet vil stå sentralt i utarbeidelsen av ny langtidsplan, som etter planen skal fremmes for Stortinget våren 2020.

ÅPEN PROSESS
– Regjeringen legger opp til en åpen prosess rundt arbeidet med langtidsplanen. Det fagmilitære rådet vil være offentlig og arbeidstakerorganisasjoner og andre interessegrupper vil få anledning til å gi innspill i prosessen, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på pressekonferansen.

– Vi ønsker et fagmilitære råd som er økonomisk skalerbart og hvor ikke alt faller sammen hvis vi tar bort noen elementer, understreker Frank Bakke- Jensen i en samtale med Norges Forsvarsforening.

Brigader Øyvind Johan Kvalvik fra Hæren som leder seksjon for strukturplanlegging ved avdeling for langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet, vil lede arbeidet med Forsvarssjefens militærfaglige råd.

Av |2019-04-06T10:21:09+00:005. april 2019|Kategorier: Nyheter|