Norge står i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon som krever raske beslutninger, økt forsvarsevne og et styrket totalforsvar. Å være forberedt koster – men alternativet er langt dyrere, skriver forsvarsminister Tore O. Sandvik i magasinet Norges Forsvar.

Sandvik beskriver et skjerpet trusselbilde der demokratier er under press. Hybride og digitale trusler øker, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er den mest alvorlige siden andre verdenskrig.

MILITÆR SLAGKRAFT ALENE IKKE NOK
I artikkelen, som er gjengitt på Forsvarsforeningens nettsider,  understreker forsvarsministeren at økt militær kapasitet og slagkraft er nødvendig, men ikke nok alene. Norges sikkerhet avhenger av et velfungerende totalforsvar, der sivile og militære ressurser virker sammen. Totalforsvarsåret 2026 trekkes frem som en viktig ramme for å styrke beredskap, motstandskraft og samvirke i hele samfunnet.

Nordområdene gis en sentral plass i analysen. Russlands strategiske kjernevåpenkapasiteter på Kolahalvøya og økt aktivitet i nordlige havområder gjør overvåkning, situasjonsforståelse og maritim tilstedeværelse avgjørende. Norge fremheves som NATOs «øyne og ører i nord», med et særskilt ansvar for alliert avskrekking.

STORE ØKNINGER, MEN MYE ER SPIST OPP

Sandvik viser til Forsvarsløftet og den raske opptrappingen av Forsvaret. I 2026 økes forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner, og samlet har budsjettet vokst fra 65 milliarder kroner i 2021 til 180 milliarder kroner i 2026, inkludert støtten til Ukraina. Samtidig peker han på at det koster mer å drifte Forsvaret med høy operativ aktivitet, og at deler av budsjettøkningen går til å dekke økte driftsutgifter for å opprettholde og styrke aktivitetsnivået.

Han har vært tydelig på behovet for balanse mellom ambisjoner og økonomiske rammer: Enten må forsvarsbevilgningene økes ytterligere, eller så må planverket justeres. Å svekke forsvarsevnen vil, som han påpeker, kunne bli langt dyrere på sikt.

UKRAINA
Støtten til Ukraina løftes frem som en integrert del av Norges sikkerhet. Å bidra til Ukrainas forsvarskamp er både en verdibasert forpliktelse og en strategisk investering i europeisk stabilitet. Å svikte nå vil, advarer Sandvik, sende et farlig signal om at maktbruk og aggresjon kan lønne seg.

Artikkelen munner ut i et klart krav: Norge må raskt styrke forsvarsevnen i tett samvirke med allierte – og videreutvikle et robust totalforsvar som tåler krise og konflikt.

I det nummeret av Norges Forsvar som nå distribueres finner vi også artikler forfattet av leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), forsvarssjef Eirik Kristoffersen og justis- og beredskapsminister Astri Aas- Hansen (AP).

—

Foto: Forsvaret

TIL DEG SOM ENNÅ ER MEDLEM: