Det er spesielt tre saker som blir viktige på NATOs toppmøte i Madrid, som ble påbegynt i dag. Det er NATOs strategiske konsept, Sverige og Finlands inntreden i NATO og støtten til Ukraina – i uprioritert rekkefølge.

Det var i mars 2020 at Jens Stoltenberg opprettet en gruppe som skulle se på NATOs utvikling fremover. Tanken var at Stoltenberg og gruppen gjennom initiativet skulle sette et preg på organisasjonen og organisasjonens utvikling i mange år fremover. Foranledningen var tildels den franske president Immanuel Macrons uttalelser om at NATO mer eller mindre hadde utviklet seg til en hjernedød organisasjon med fare for å forvitre.

I et intervju med the Economisk sa president Macron at Europa må begynne å se seg selv som en strategisk, geopolitisk maktfaktor hvis ikke vil ikke Europa lenger være i stand til å kontrollere sin egen skjebne.

Les mer om NATOs strategiske konsept her, i en artikkel forfattet av Paal Sigurd Hilde, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Situasjonen endret seg vesentlig
Så har situasjonen endret seg vesentlig siden den gang. Putin har gått til angrep på Ukraina og det er nå full krig i en stat som gjennom demokratiske valg har villet løsrive seg fra den russiske interessesfære og økonomisk og militært knytte seg til det etablerte Europa.

Krigen i Ukraina representerer selvsagt en enorm utfordring for forsvarsalliansen og vil ha stor betydning for hvordan alliansen utvikler sin politikk i tiden fremover.

– Nato må ha en troverdig evne til forsvar og avskrekking. Derfor er det nå riktig at allierte tilstedeværelsen styrkes i Natos østlige medlemsland. Samtidig er det viktig å bevare nødvendige kommunikasjonskanaler med Russland for å unngå misforståelser og eskalering, sier vår egen statsmiknister Jonas Gahr Støre i en kommentar i dag.

Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj deltar digitalt på begynnelsen av toppmøtet.

USA styrker tilstedeværelsen i Europa
Parallelt med dette annonserte den amerikanske presidenten, Jo Biden at han vil sende enda flere soldater til Europa.

– Vi har økt vår styrke i Europa til 100 000 soldater. Vi vil fortsette å forsterke dette i tett samarbeid med våre allierte, sa Biden.

USA bygger et nytt hovedkvarter i Polen, sender to brigader med tilsammen 5000 soldater på rotasjon mellom NATO-landene i Øst-Europa. I tillegg sender de flere destroyere til USA-basen i Spania, to F-35 skvadroner og luftforsvar til Italia og Storbritannia. Vi er ikke lenger der vi var, med et USA som vender ryggen til Europa.

Langtrekkende artilleri
Parallelt med dette igjen annonserte statsminister Jonas Gahr Støre fra Madrid i dag om at Norge bidrar med langtrekkende artilleri til Ukraina, i samarbeid med Storbritannia. Langtrekkende artilleriild er av stor betydning i den krig som utspiller seg i Ukraina.

I en pressemelding sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram at vi må fortsette vår støtte til Ukraina, slik at de kan fortsette sin kamp for frihet og selvstendighet. Det trengs mer våpen, og bidraget er et en høyt etterspurt kapasitet for Ukraina som vi ikke hadde fått til uten et tett samarbeid med Storbritannia.

Russland protesterer, som ventet
Det er ventet at NATOs ledere i dag vil vedta å invitere Sverige og Finland med i forsvarsalliansen.

Den russiske viseutenriksministeren Sergej Ryabkov sier onsdag formiddag – etter at det ble kjent at Tyrkia slipper inn Sverige og Finland i Nato – at Russland ser negativt på planene til de to landene om å bli Nato-medlemmer. Det melder nyhetsbyrået Reuters som siterer det russiske nyhetsbyrået Interfax.