Tre trusselvurderinger – en samlet advarsel

I dag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten frem sine åpne trussel- og risikovurderinger for 2026. Samlet tegner rapportene et alvorlig, men konsistent bilde: Norge står overfor et mer sammensatt og vedvarende trusselbilde, der statlige aktører bruker et bredt spekter av virkemidler – ofte under terskelen for væpnet konflikt.

ETTERRETNINGSTRUSSELEN ER BETYDELIG
PST understreker at etterretningstrusselen mot Norge er betydelig, og at den vil vedvare. Fremmede stater forventes å benytte sammensatte virkemidler for å fremme egne interesser og svekke norsk sikkerhet. Dette omfatter cyber- og påvirkningsoperasjoner, sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder, omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverket samt sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk.

Ifølge PST er det særlig statlige aktører som står bak disse aktivitetene.

Trusselen retter seg mot politiske beslutningsprosesser, forsvars- og sikkerhetspolitikk, kritisk infrastruktur, energisektoren, teknologimiljøer og kunnskapsinstitusjoner. Samtidig fremhever PST at metodene i økende grad kombineres og tilpasses for å gjøre avdekking og mottiltak vanskeligere.

RISIKO OG SÅRBARHET – FRA TRUSSEL TIL KONSEKVENS
Der PST beskriver hvem som truer Norge og hvordan, tar NSM utgangspunkt i hvordan truslene kan få effekt – gjennom utnyttelse av sårbarheter i samfunn, virksomheter og teknologiske systemer.

NSMs rapport gir konkrete råd om hvordan myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner bør beskytte seg.

Rapporten inneholder eksempler på risikosituasjoner og anbefalte tiltak norske virksomheter kan iverksette for å redusere sårbarhet for spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.

Et gjennomgående poeng er at digital avhengighet, komplekse leverandørkjeder og mangelfull sikkerhetsstyring øker risikoen for alvorlige konsekvenser dersom en hendelse først inntreffer.

NSM peker også på at mange hendelser kan forebygges med grunnleggende sikkerhetstiltak: Bedre oversikt over egne verdier, klarere ansvarslinjer, øvelser for krisehåndtering og økt bevissthet hos ansatte.

DET STRATEGISKE BAKTEPPET
Etterretningstjenestens vurdering setter trusselbildet inn i en bredere geopolitisk ramme. Rapporten beskriver et internasjonalt system preget av økt stormaktsrivalisering, vedvarende krig i Europa og svakere internasjonale spilleregler.

Russland trekkes frem som den mest direkte militære utfordringen mot Norge, mens Kina beskrives som en stadig viktigere strategisk aktør med langsiktige ambisjoner – også i nordområdene.

Etterretningstjenesten peker samtidig på hvordan pågående politiske spenninger i Vesten kan utnyttes av rivaliserende stormakter.

– Det er i russisk interesse at diskusjonen om Grønland skaper usikkerhet og potensiell konflikt mellom Europa og USA. Russland vil også kunne utnytte situasjonen i sitt eget narrativ om at det er legitimt for stormakter å legge føringer for mindre stater, heter det i denne rapporten.

Videre konstaterer Etterretningstjenesten at «Beijing ser på all uenighet og usikkerhet i det transatlantiske partnerskapet som en mulighet til å øke kinesisk handlingsrom overfor Europa». Slik kobles geopolitisk rivalisering direkte til informasjons- og påvirkningsdimensjonen i trusselbildet.

Rapporten advarer også om muligheten for økt russisk militær aktivitet i norske nærområder og en mer offensiv russisk fremferd i Arktis.

– I mangel av nye rustningsavtaler kan både testaktivitet samt mengde og antall typer russiske kjernevåpen på Kola øke på sikt. Den økte spenningen kan også føre til mer russisk militær aktivitet og strategisk avskrekking i norske nærområder, skriver Etterretningstjenesten.

Konsekvensen er et mer uforutsigbart sikkerhetsmiljø, der Norge både påvirkes direkte av utviklingen i nærområdene og indirekte gjennom globale politiske og økonomiske spenninger. Skillet mellom fred, krise og konflikt blir stadig mer uklart.

FORBEREDT – IKKE PANISK
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen understreket pressekonferansen behovet for nøktern beredskap og økt bevissthet:

– Uten å være bekymret, bør alle være forberedt. Både befolkningen, næringslivet og offentlige virksomheter bør gjøre seg kjent med trussel- og risikovurderingene, og utarbeide tilpassede risikoreduserende tiltak. Både private og offentlige virksomheter må ha planer for hvordan de kan opprettholde sin virksomhet ved krise eller krig. Vurderingene som ble lagt frem i dag kan være et viktig hjelpemiddel, sier statsråden.

ÉN HELHETLIG ADVARSEL
Sett under ett gir de tre rapportene et samstemt budskap: Truslene mot Norge er reelle, komplekse og langvarige. De vil i stor grad utspille seg i gråsonen – gjennom digitale angrep, påvirkning, økonomiske virkemidler og skjult etterretningsaktivitet – snarere enn gjennom åpen militær maktbruk.

Samtidig er hovedbudskapet at mye kan gjøres. Med bedre beredskap, økt sikkerhetsbevissthet og tydelig ansvar i både offentlig og privat sektor, kan risiko reduseres og samfunnets motstandskraft styrkes. Trusselvurderingene for 2026 er dermed ikke bare advarsler – men også et veikart for forebygging.