Hvordan skal Europas sikkerhet organiseres dersom USA på sikt får en mindre dominerende rolle i NATO?
I en ny artikkel publisert av Center for European Policy Analysis (CEPA) drøfter Elena Davlikanova og
generalløytnant og president i Norges Forsvarsforening, Arne Bård Dalhaug tre mulige veier videre – fra et mer europeisk NATO, via nye sikkerhetskoalisjoner, til en langt tettere forsvarsintegrasjon i regi av EU.
UTFORDRINGER
Samtidig peker de på hvilke utfordringer Europa må løse for å kunne ta et langt større ansvar for egen sikkerhet.
Artikkelen er publisert av Center for European Policy Analysis (CEPA), den uavhengige amerikanske tenketanken med hovedkontor i Washington D.C. som arbeider med europeisk sikkerhet, transatlantisk samarbeid og strategiske spørsmål knyttet til blant annet Russland og NATO. Den bygger blant annet på rapporten More Europe in Defence – Three Pathways, som er utarbeidet av flere europeiske tenketanker under ledelse av tidligere finske president Sauli Niinistö.
TRE SCENARIOER
Artikkelen beskriver tre mulige utviklingsspor for europeisk sikkerhet og forsvar.
Det første er en gradvis «europeisering» av NATO, hvor europeiske land overtar et større militært og politisk ansvar, samtidig som NATO fortsatt er rammen for kollektivt forsvar.
Det andre er et tettere samarbeid mellom villige europeiske land gjennom en ny form for multilateralt samarbeid. Her skisseres et europeisk sikkerhetsråd og egne militære kommandostrukturer som kan handle også dersom NATO skulle bli politisk handlingslammet eller mindre funksjonelt.
Det tredje sporet er en gradvis sterkere forsvarsintegrasjon ledet av EU. Her fremheves hvordan EU kan bruke sine økonomiske, industrielle og regulatoriske virkemidler til å bygge opp Europas forsvarsevne, styrke den europeiske forsvarsindustrien og utvikle felles prosjekter sammen med blant andre Ukraina, Storbritannia og Norge.
EUROPEISK FORSVARSUNION?
Selv om rapporten legger til grunn at en slik integrasjon vil skje gradvis, viser artikkelen til at EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius har lansert en mer ambisiøs visjon om en europeisk forsvarsunion. Tanken er at Frankrike, Tyskland, Italia, Polen og Storbritannia skal danne kjernen i et tettere samarbeid, samtidig som blant annet Ukraina og Norge kan knyttes nærmere gjennom en mellomstatlig avtale.
NAFF
Artikkelen viser også til at lignende ideer allerede er lansert. Blant annet omtales konseptet om et nordatlantisk forsvarsforbund (NAFF), bestående av de nordiske og baltiske landene, Polen, Tyskland, Nederland, Frankrike, Storbritannia, Canada og Ukraina, samt nære partnere i Indo-Stillehavsregionen som Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand.
FLERE SÅRBARHETER SAMTIDIG
Forfatterne understreker at Europas største utfordring ikke er mangel på ideer, men behovet for å håndtere flere strategiske sårbarheter samtidig.
Europa må redusere avhengigheten av USA på en rekke områder, blant annet atomavskrekking, etterretning, satellittovervåking, kommando- og kontrollsystemer, logistikk, strategisk lufttransport, missilforsvar og elektronisk krigføring.
Ifølge beregninger fra Kiel Institute kan dette kreve investeringer på om lag 500 milliarder euro over de neste ti årene.
SIKKERHETSTRUSSELEN VIL VARE
Artikkelen legger samtidig til grunn at Russland vil representere en sikkerhetstrussel også etter at krigen i Ukraina en gang tar slutt.
Trusselen knyttes ikke bare til Vladimir Putin, men til russiske stormaktsambisjoner som kan bestå også under et annet regime i Moskva. Derfor argumenterer forfatterne for at Europa må bygge opp en mer robust og selvstendig sikkerhets- og forsvarsstruktur som kan møte langsiktige utfordringer.
