Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tror det er aktuelt med en hardere prioritering av Nord-Norge i tiden som kommer. Han mener forsvaret av nordkalotten vil være en konseptuell utfordring når Sverige og Finland blir medlemmer av Nato.

– Årsaken er at Sverige og Finland med sin strategiske oppmerksomhet rettet mot Østersjøen og Baltikum har konsenterert det meste av sine forsvar i de sørlige deler av begge land, mens Norge har sitt forsvarsmessige tyngdepunkt i nord. Fordi Sør- og Midt-Norge nå blir liggende mer skjermet enn noensinne vil vi derfor kunne prioritere Nord-Norge enda hardere. Til gjengjeld vil vi stå overfor en konseptuell utfordring når vi skal samordne forsvaret av hele det enorme skandinaviske landområdet nord for polarsirkelen.

– Det er bare ett større krigsforband i dette området, og det er den norske brigaden i Troms, sier Diesen til Norges Forsvarsforening.

KUN LETTERE UTSTYRE AVDELINGER
– Det faktum at det for øvrig hovedsakelig er lettere utstyrte, territorielle avdelinger der, forteller oss at å holde  dette territoriet med bakkestyrker ikke er mulig. Det betyr at vi må finne andre løsninger, løsninger som antakelig tar utgangspunkt i flystyrker, og hvordan vi kan samordne luftoperasjonene i de tre skandinaviske landene, sier Diesen.

Selv om Natoutvidelsen byr på visse utfordringer, mener Diesen vi militært sett kan se frem til et styrket Norden med Sverige og Finland i Nato.

– Utvidelsen endrer radikalt de russiske gevinst/risiko kalkylene i det vi kan kalle det nordisk/baltiske rom i deres disfavør, sier Diesen. Det kan forøvrig russerne takke seg selv for, med krigen i Ukraina, sier han.

Diesen peker på at utvidelsen vil medføre at Østersjøen blir et rent «Nato-innhav».

– Det betyr at den russiske Østersjøflåten vil få helt andre og langt dårligere operasjonsbetingelser, ikke primært fordi Nato vil ha store flåtestyrker i Østersjøen, men fordi alliansen kommer til å beherske luftrommet med flyplasser og flybaser på tre kanter.

– Når vi legger inn 150 til 200 moderne kampfly fra NATOs side i dette luftrommet, så vil Østersjøflåten få så vanskelige operasjonsforhold at det gjenstår å se hva russerne kommer til å gjøre med den. Et angrep på de baltiske land vil også fortone seg som en helt annen og langt vanskeligere militær operasjon, i og med at vi får to nye Natoland på nord- og vestsiden av Østersjøen, fremholder Diesen.

Generelt sett vil det faktum at også Sverige og Finland blir medlem av alliansen forenkle og forsterke forsterkningsplanleggingen, sammenliknet med hvordan det var da disse landene kun var partnere, og ikke medlemmer.

ØKT FORSTERKNINGSBEHOV
– Men samtidig øker forsterkningsbehovet, ettersom NATOs ansvarsområde også vil omfatte Finland, som har Europas lengste grense mot Russland, nærmere 1.300 km. Det betyr at det er Finland som blir det mest utsatte området i Skandinavia, mens Norge nå blir et skjermet, strategisk bakre område, riktignok med en fremskutt flanke i nord, sier Diesen.

Han mener dette betyr at vi vil måtte foreta en hardere prioritering av nordområdene enn det vi allerede gjør.

VÅRT TYNGEPUNKT FORBLIR I NORD
Hovedtrekket vil altså fortsatt bli at Sverige og Finland prioriterer Østersjøen og de baltiske land, mens vi på vår side fortsatt vil ha vårt forsvarsmessige tyngdepunkt i nord.

En annen konsekvens av utvidelsen er at det vil ikke lenger være mulig å legge politisk og militært press på ett av de skandinaviske land av gangen. Med Norge, Sverige og Finland som en samlet enhet innenfor Nato, blir det umulig for Russland å true ett av landene uten at de andre engasjerer seg.

TO OPERASJONSOMRÅDER
For Nato vil de nordiske land fremstå som én strategisk region på den skandinaviske halvøy, men med to forskjellige operasjonsområder. Et arktisk operasjonsområde som omfatter Nordkalotten og Barentshavet, og et baltisk operasjonsområde, der Sverige og Syd-Finland blir sett i sammenheng med landene på sydsiden av Østersjøen.

– En naturlig innpasning i NATOs kommandostruktur vil være at det arktiske operasjonsområdet kommer under den amerikanskledete Joint Forces Command Norfolk i Virginia, mens det baltiske operasjonsområdet kommer under Joint Forces Command Brunssum i Nederland.

– Vi må likevel regne med at NATOs oppmerksomhet i Skandinavia, som tidligere har vært fokusert på Norge, nå vil forskyve seg til det baltiske området fordi det fremstår som det mest utsatte, ifølge Diesen.

– Den positive er at USA vil beholde sin strategiske interesse for nordområdene av rene  nasjonale årsaker. Det er selvfølgelig en fordel sett fra vårt synspunkt, og har å gjøre med atomvåpenbalansen og det faktum at russerne har sine strategiske undervannsbåter på Kolahalvøya, sier Diesen.

 

Foto: Forsvaret (2 bataljon) og Christian Bugge Hjorth (Diesen).