Høyrepolitikeren Michael Tetzschner tror vi går en problemfylt vinter imøte. I Ukraina tror han det mest nærliggende vil være en eskalering i bruk av raketter og kamikazedroner, kombinert med angrep på energiforsyningen. I land som støtter Ukraina må vi være forberedt på angrep mot energiforsyningen.

Utviklingen de siste dagene viser at Putin fortsatt møter militære tilbakeslag med å trappe konflikten opp, skriver Tetzschner i en artikkel på Minerva-nett. Han viser til raketter og kamikazedroner som har vært rettet mot sivile mål – boligblokker, barnehager og kraftverk i Ukraina. Rundt 30 prosent av ukrainsk kraftforsyning er satt ut av drift og det vil volde landet problemer å erstatte eller reparere dette før vinteren.

HYBRID
Europas demokratier må være forberedt på de fleste metoder en fiende kan gripe til i en hybrid krigføring, skriver høyrepolitikeren.

Han mener at hendelser utenfor Ukrainas slagmarker kan tolkes som ledd i en russisk eskalering. Sprengningen av gassrørledningene i Nord Stream 1 og 2 var ikke en tilfeldig hendelse, ifølge Tetzschner. Datoen var velvalgt: Samme dag som Baltic Pipe ble satt i drift – en rørledning som kan forsyne Polen med 10 milliarder m3 gass årlig fra Nordsjøen. Det representerer mer enn 60 prosent av samlet polsk import.

– Hvis vi i tillegg ser på de systematiske luftangrepene i rettet mot energiforsyningen over hele Ukraina, gir sprengingen av rørledningene holdepunkter for å anta at Russlands eskalering i vinter vil skje ved å bruke energivåpenet, ikke bare mot Ukraina, men mot resten av Europa, skriver Tetzschner.

ENERGIKRIG
En energikrig mot Europa trenger heller ikke være begrenset til gassforsyningen. Elektrisitets- og datakabler vil også være utsatt. Nylig ble koblingsbokser for datastyring av togtrafikken gjenstand for en profesjonelt gjennomførte sabotasjeaksjoner i Kaower Kreuz i Berlin og Herne i Nordrhein-Westfalen. Resultatet var at togtrafikken i Nord-Tyskland var lammet i flere dager. Det er all grunn til å tro at Russland står bak.

– Vi kan vel egentlig se tegnene på at Putin-regimet velger å eskalere med tanke på å ramme befolkningen i Ukraina og i tillegg ramme land som oppfattes som støttende, konstaterer han.

STEMNINGSSKIFTE
Tetzschner håper dette vil fremtvinge et stemningsskifte i den del av befolkningen som setter en stopper for videre våpenhjelp til Ukrainas selvforsvar.

Tetzschner spår videre at Putin vil rette oppmerksomheten sin mot Ungarn og Tyrkia for å brekke dem ytterligere løs fra vestlig sanksjonspolitikk.

– Tyrkias økonomi var skakkjørt og inflasjonsplaget lenge før Russlands invasjon av Ukraina, men russisk gass med prisavslag vil kunne hjelpe Erdogan til gjenvalg i 2023. Ungarns Viktor Orbán kan også være et takknemlig lokke- eller utpressingsobjekt, skriver Michael Tetzschner.

SVERIGE OG FINLAND
Han frykter at disse to landene, Ungarn og Tyrkia, som ennå ikke har godkjent Sverige og Finland som medlemmer av NATO-alliansen, er gitt løfter om fordeler som hviler på at disse landene ikke medvirker til en utvidelse av alliansen.

BRUTALISERING
– Putins eskalering handler altså ikke bare om brutalisering av krigføringen i felten. Eskalering vil trolig i minst like stor grad skje ved å flytte konflikten inn i andre samfunnssektorer, skriver Tetzschner, som mener vi må være forberedt på forsøk på å trekke en større krets av land inn i en krig ført som en energi- og hybridkrig.

Em krig uten etiske begrensninger: fra intimidering, falske nyheter, eller cyberangrep for å ødelegge eller forstyrre viktige sivile samfunnsfunksjoner.

Foto: Øyvind Sætre/Gassco og tomas@icu.no