Trumps nasjonale sikkerhetsstrategi skiller seg fra alle foregående strategier ved at den er uten verdier og med fokus først og fremst på å tjene penger. I kronikken «Trumps bisarre syn på verden» i Dagens Næringsliv gjennomgår generalløytnant og tidligere nestleder i Forsvaret Arne Bård Dalhaug USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi.

De store endringene i forhold til tidligere strategier er ifølge Dalhaug fraværet av verdier, et rendyrket pengefokus, en markant nedtoning av Kina som geopolitisk trussel, en ny prioritering av den vestlige halvkule som USAs viktigste sikkerhetspolitiske interesseområde – og et tydelig brudd med Europa, der Russland ikke lenger omtales som en trussel.

EN STRATEGI UTEN VERDIER
Dalhaug slår fast at den nye strategien skiller seg fundamentalt fra alle tidligere strategier – helt tilbake til Ronald Reagans første i 1987. For første gang er verdigrunnlaget nærmest fraværende.

Les hele kronikken til Dalhaug her (krever abonnement)

– En NSS uten noen verdier, og fokus først og fremst på å tjene penger, skriver Dalhaug, og peker på at dokumentet speiler Donald Trump sitt syn på presidentembetet som en forretningsmulighet.

Ifølge Dalhaug fremstår strategien som usammenhengende og full av påstander som utløser «vel berettigede motforestillinger». Resultatet er et dokument som minner om at amerikansk politikk i Trumps tid forblir uforutsigbar, opportunistisk og transaksjonell.

KINA REDUSERT TIL ØKONOMI
Den andre store endringen er hvordan Kina omtales. Der tidligere strategier har sett Beijing som en bred geopolitisk rival, reduseres Kina nå i hovedsak til en økonomisk konkurrent.

– Kina som geopolitisk trussel omtales ikke, skriver Dalhaug.

I Asia kan ikke det tolkes som annet enn et tegn på amerikansk tilbaketrekning. Endringen står i sterk kontrast til Trumps egen sikkerhetsstrategi fra 2017, der Kina ble beskrevet som en makt i direkte motsetning til amerikanske verdier og interesser.

DEN VESTLIGE HALVKULE FØRST
Tredje brudd med tradisjonen er at den vestlige halvkule – Nord- og Sør-Amerika – gis høyeste prioritet. Strategien identifiserer immigrasjon, narkotika og «uvennlig» innflytelse i Latin-Amerika som hovedtrusler. Dalhaug karakteriserer dette mer som utfordringer primært for politi og rettsvesen, ikke for USAs militære strategi.

EUROPA SKYVES TIL SIDE
Den fjerde og mest alvorlige endringen gjelder Europa. Dalhaug trekker en rød tråd fra Trumps møter og uttalelser, via Nato-toppmøter og Ukraina-politikken, til den nye NSS. Konklusjonen er krystallklar:

– Europa skjelles ut, Russland er ingen trussel og Trump bryr seg lite om hvordan det går med Ukraina – og for den saks skyld Europa.

PUTINS GAMLE DRØM
Relativt tidlig i artikkelen minner Dalhaug om en gammel sovjetisk utenrikspolitisk ambisjon, nemlig å splitte Europa og USA og trekke Europa inn i Kremls innflytelsessfære. Med henvisning til historikeren Sergey Radchenko skriver han at takket være Trump er Vladimir Putin nå ganske nær å realisere den avdøde kommunistledernes våteste drømmer.

DEALS FREMFOR SIKKERHET
Dalhaug skisserer et realistisk scenario der USA og Russland normaliserer forholdet og innleder store forretningsprosjekter – uten at krigen i Ukraina nødvendigvis avsluttes.

– For Trump er nye deals viktigere enn europeisk sikkerhet, skriver han. Det som skremmer er antydningen av en verden delt i innflytelsessfærer, der Europa i praksis er i ferd med å bli avgitt til Russland.

HISTORIEN IKKE FERDIG SKREVET
Avslutningsvis minner Dalhaug om at nasjonale sikkerhetsstrategier ofte overskygges av uforutsette hendelser. Hva Trumps presidentperiode til slutt vil bli husket for, vet vi ennå ikke.

– Husk at Trump har over tre år igjen, skriver Dalhaug.

Det åpner for et urovekkende åpent utfallsrom for europeisk og global sikkerhet.

—

Foto: NTB og Christian Bugge Hjorth