Regjeringen prioriterer trygghet og beredskap i statsbudsjettet for 2026. Med 180 milliarder kroner til forsvar og støtte til Ukraina, en videre opptrapping i langtidsplanen for Forsvaret og 81 millioner til sivile beredskapstiltak, vil regjeringen styrke både militær evne og samfunnets samlede motstandskraft i en urolig tid.
HOVEDPRIORITERINGER
– Dette budsjettet skal bidra til trygghet for folk i hele landet, og til å styrke Norges sikkerhet i en tid med krig i Europa, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen understreker at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap må løftes på bred front:
– Arbeiderpartiregjeringen prioriterer trygghet for landet. Vi må gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. For selv om vi ikke kan velge bort verden rundt oss, kan vi velge hvordan vi møter den, sier hun.
180 MILLIARDER TIL FORSVAR OG STØTTE TIL UKRAINA
Regjeringen foreslår et samlet forsvarsbudsjett på 180 milliarder kroner i 2026. Av dette utgjør 85 milliarder videreføring av den ekstraordinære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet, hvor 70 milliarder går til militær støtte og 15 milliarder til sivil bistand.
Utenom Ukrainastøtten utgjør forsvarsbudsjettet 112 milliarder kroner – en økning på nær 50 milliarder siden 2021. Norge vil med dette bruke 3,4 prosent av BNP på forsvar i 2026.
– Dette er et godt utgangspunkt for en rask styrking av forsvarsevnen. Med dette budsjettet ligger vi godt i rute for å nå NATOs nye mål om at 3,5 prosent av BNP skal brukes på forsvarsformål, sier Sandvik.
NATOs mål innebærer at medlemslandene innen 2035 skal bruke fem prosent av BNP på forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål, hvorav minst 3,5 prosent skal gå direkte til forsvar.
MER TIL FOLK, DRIFT OG MATERIELL
Regjeringen øker forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner i tråd med den planlagte opptrappingsbanen i langtidsplanen for forsvarssektoren. Planen innebærer en økonomisk opptrapping på 648 milliarder over tolv år – den største i moderne tid.
Budsjettet legger til rette for at Forsvaret kan videreføre aktivitetsnivået fra 2025 og styrke beredskap, utholdenhet og evnen til å håndtere en langvarig krise.
Regjeringen foreslår
1,3 milliarder kroner til personellopptrapping, som gir rom for 600 nye fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige. Også Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg får økt bemanning for å håndtere et høyt investeringsnivå.
800 millioner kroner til styrket materiellberedskap, som sikrer vedlikehold av F-35 kampfly, videreutvikling av maritim luftovervåking, ny maritim minemottiltakskapasitet og støtte til Hærens strukturutvikling.
482 millioner kroner i økte driftsrammer, som skal sikre nødvendig øving, trening og operativ virksomhet.
Styrking av Heimevernet, med 500 nye reservister og etablering av en ny innsatsstyrke HV-16 i Tromsø.
438 millioner kroner til Etterretningstjenesten, for å bedre nasjonal situasjonsforståelse og etterretningskapasitet.
34 milliarder kroner til materiellinvesteringer, blant annet nye ubåter, Seahawk-helikoptre til Kystvakten, nye stridsvogner, modernisering av kampflyprogrammet og maritime patruljefly.
6 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg, der 2,4 milliarder går til boliger, kaserner og utdanningsbygg.
– Det koster mye å ruste opp Forsvaret så mye som vi er i ferd med å gjøre nå. Men vi har ikke noe valg, tatt i betraktning den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, hvor Russland fører krig i Europa, sier forsvarsministeren.
TOTALBEREDSKAP OG DIGITAL SIKKERHET I FOKUS
Regjeringen legger samtidig frem flere tiltak på justis- og beredskapsområdet for å styrke samfunnets samlede motstandskraft. I budsjettet foreslås 81 millioner kroner til sikkerhets- og beredskapstiltak som del av oppfølgingen av Totalberedskapsmeldingen og Nordområdestrategien.
Bakteppet er et krevende internasjonalt bilde med stormaktsrivalisering, økonomisk ustabilitet og klimaendringer. Regjeringen understreker at totalforsvaret må utvikles slik at både sivile og militære ressurser kan samvirke effektivt ved krise og krig.
– Hele samfunnet må tilpasse seg risiko- og sårbarhetsbildet vi står overfor, og ta valg som styrker Norges motstandsevne. Denne utviklingen vil ta tid og kreve tiltak og prioriteringer i en rekke sektorer, sier Aas-Hansen.
Blant tiltakene i justissektoren
30 millioner kroner til forprosjekt for nasjonal sky, for å redusere avhengigheten av utenlandske aktører og sikre trygg lagring av ugradert skjermingsverdig informasjon.
15 millioner kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for nye myndighetsoppgaver etter digitalsikkerhetsloven.
10 millioner kroner til de sivile partene i Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter, for bedre samhandling mellom politi, etterretning og beredskapsaktører.
10 millioner kroner til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å styrke samordningsrollen i totalforsvaret.
5 millioner kroner til etablering av en statlig beredskapshub i Kirkenes, samt 6 millioner kroner til beredskapsarbeid i Øst-Finnmark-kommunene, hvor sikkerhetsutfordringene er særskilt store.
5 millioner kroner til koordinert utrulling av Nasjonal hemmelig plattform for sikrere informasjonsutveksling i offentlig sektor.
Ifølge Aas-Hansen er tiltakene et første skritt mot et mer robust samfunn:
– Vi må tenke helhetlig og langsiktig om beredskap. Sikkerhet handler ikke bare om militær styrke, men også om digital robusthet, sivil motstandskraft og tillit mellom myndigheter og innbyggere.
SAMLET INNSATS FOR TRYGGHET
Regjeringen understreker at satsingene på forsvar og justissektor henger tett sammen. Forsvarsbudsjettet skal sikre militær avskrekking og operativ evne, mens tiltakene i justissektoren skal styrke samfunnets evne til å håndtere kriser, forebygge trusler og beskytte kritisk infrastruktur.
Den samlede rammen for forsvar og beredskap representerer dermed et kraftfullt løft for Norges sikkerhet.
– Vi skal bygge et tryggere Norge. Det krever investeringer både i Forsvaret, i beredskap, i mennesker og i teknologi, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Justisminister Astrid Aas-Hansen legger til at innsatsen må ses i sammenheng:
– Det er summen av alle tiltakene – fra soldaten i felt til kommunen som planlegger for ekstremvær – som avgjør hvor robust Norge faktisk er.
ET BUDSJETT FOR EN UROLIG TID
Med 180 milliarder kroner til forsvar, 85 milliarder i støtte til Ukraina og økte bevilgninger til nasjonal beredskap legger regjeringen frem et budsjett som speiler alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen.
– Vi står i en urolig tid. Vår oppgave er å sørge for at Norge er best mulig forberedt – både militært og sivilt. Det er det dette budsjettet handler om, sier Aas-Hansen.
Forsvarsforeningen vil komme tilbake med kommentarer til budsjettet i de kommende dager.
