Kontrakten om nye undervannsbåter er nå ferdigforhandlet. Den endelige kontrakten Norge har inngått med den tyske leverandøren Thyssen Krupp er på 45 milliarder kroner.

– Jeg er veldig fornøyd med at forhandlingene er ferdige, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Ubåtsamarbeidet åpner nye muligheter, på rekke områder. Blant annet når det gjelder kampsystemet som skal benyttes av ubåtene. Dette skal leveres av et joint venture-selskap etablert av Kongsberg, TkMS og Atlas Electronic.

Forhandlingene har pågått siden 2017. Da var kostnadsrammen på 41,4 milliarder kroner. Den endelige kontrakten på 45 milliarder kroner omfatter ubåter, våpenanskaffelser, og noen andre kostnader. Prisen per ubåt blir dermed drøyt 11 milliarder kroner.

– Dette er et stort prosjekt, på størrelse med kampflykjøpet, sier Bakke-Jensen. Han viser til at anskaffelsen skjer i samarbeid med Tyskland, som har bestilt to ubåter i samme serie. Kontrakten med Norge går nå til godkjennelse i det tyske parlamentet.

Planen er at den første ubåten skal leveres i løpet av 2029, tre år senere enn opprinnelig planlagt. Ubåtkapasiteten vil være essensiell i arbeidet med å sikre NATOs nordflanke.

VEDLIKEHOLDES I BERGEN
Norges Forsvarsforening får opplyst at vedlikeholdet av både de norske og tyske ubåtene skal foregå i Bergen. Her skal det etter planen bygges en ny vedlikeholdshall og etableres en tysk-norsk vedlikeholdsorganisasjon. Man legger også opp til felles utdanning og trening.

Norge har hatt et nært samarbeid med tyskerne og har utvekslet mannskap for på den måten å utvikle en felles forståelse. Norske mannskaper forteller at de har registrert forskjeller i tilnærming og prosedyrer, men dette er det fullt ut mulig å bygge bro over får vi opplyst.

Leder av ubåtprogrammet i Forsvarsdepartementet, kommandør Øyvind Dunsæd, har tidligere opplyst til Norges Forsvarsforening at samarbeidet ikke bare omfatter anskaffelse og drift av nye ubåter, men også missilforskning, missilsamarbeid og et utvidet industrisamarbeid mellom Norge og Tyskland.

NSM
For norsk forsvarsindustri er ubåtprosjektet den nest største materielle anskaffelsen etter F-35, og det vil ha lang levetid – nærmere 40 år. Det innebærer en rekke oppgraderinger og nye oppdrag for industrien.

Ubåtsamarbeidet åpner nye muligheter, på rekke områder. Blant annet når det gjelder kampsystemet som skal benyttes av ubåtene. Dette skal leveres av et joint venture-selskap etablert av Kongsberg, TkMS og Atlas Electronic.

Her er potensialet for norsk industri stort, opp mot 15 mrd. kroner. Norge og Tyskland er også blitt enige om å videreutvikle et felles missil basert på Naval Strike Missile (NSM), hvor produsenten Kongsberg er sentral. Tyskland vil også kjøpe inn NSM-missiler til sine kommende fregatter.