Det kan ligge an til en ekstraordinær norsk utbetaling til Ukraina allerede i løpet av sommeren.
Bakgrunnen er en direkte henvendelse fra ukrainske myndigheter til flere av de viktigste giverlandene, blant dem Norge. Ukraina ber om rask tilgang til betydelige midler for å kunne utnytte det de selv beskriver som et militært momentum mot Russland de kommende seks til ni månedene.
Spørsmålet ventes å bli et sentralt tema når regjeringen neste uke samler partilederne på Stortinget til møte om Nansen-programmet.
DIREKTE HENVENDELSE TIL NORGE
Ifølge Ukrainas forsvarsdepartement er behovet allerede tatt opp i direkte samtaler med Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Canada. Samtidig skal ønsket om ekstraordinær støtte legges frem for de 50 landene i den internasjonale kontaktgruppen for Ukraina under møtet i Brussel denne uken. Opplysningene er omtalt av VG.
– Dette er et mulighetsvindu med tanke på å påføre Russland store tap, sier presidenten i Norges Forsvarsforening, generalløytnant Arne Bård Dalhaug i en kommentar. Han er enig i at Ukraina trenger mer støtte raskt fra Norge, og alle andre land.
Ukrainske myndigheter argumenterer med at landet nå har et operativt overtak som kan utnyttes hvis tilgangen på ammunisjon, droner og annet materiell kan opprettholdes på et høyt nivå gjennom resten av året.
Kyiv advarer om at mulighetsvinduet er kortvarig.
FLERE MULIGE LØSNINGER
Hvis Norge skal imøtekomme ønsket, finnes det flere mulige modeller.
Den mest nærliggende er kanskje å forskuttere deler av allerede vedtatte bevilgninger gjennom Nansen-programmet. Venstre har lansert ideen om at inntil 50 milliarder kroner fra neste års planlagte støtte gjøres tilgjengelig allerede i år, noe partileder Guri Melby har tatt til orde for overfor VG.
En annen løsning vil være å øke støtten utover dagens rammer, noe som i så fall vil kreve ny behandling i Stortinget.
En tredje mulighet er at deler av støtten går gjennom allerede eksisterende internasjonale ordninger.
AVHENGIG AV BRED POLITISK STØTTE
Selv om regjeringen har anledning til å omdisponere enkelte midler innenfor de vedtatte budsjettene, vil et større forskudd, eller utvidelse av støtten vanskelig kunne gjennomføres uten en bred oppslutning i Stortinget.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik har foreløpig vist til at regjeringen forholder seg til de budsjettene Stortinget har vedtatt, men inviterer samtidgi partilederne til et eget møte om Ukraina-støtten kommende uke.
Venstre og MDG har allerede sagt at de vil støtte en ekstraordinær løsning. Hvorvidt et slikt initiativ får flertall vil avhenge av holdningen til Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
NANSENPROGRAMMET
Norge har gjennom Nansen-programmet etablert et av Europas største flerårige støtteprogrammer til Ukraina. Nansen-programmet har en samlet ramme på 274,5 milliarder kroner frem til 2030, og Stortinget har allerede vedtatt 85 milliarder kroner i støtte for 2026. Av dette går 70 milliarder til militære formål og 15 milliarder til sivile og humanitære tiltak.
Den politiske diskusjonen handler derfor først og fremst om støtte til Ukraina bør komme raskere enn planlagt.
Spørsmålet som nå stilles i Kyiv er om de kommende månedene representerer et sjeldent strategisk vindu som bør utnyttes. Dersom norske myndigheter deler vurderingen. Med dette har debatten flyttet seg fra størrelsen på støtten til Ukraina, til tempoet i utbetalingene.
—
Foto (NTB): Den ukrainsks presidenten Vlodomyr Zelenskyj i møte med norske stortingsrepresentanter. Vil de politiske partiene forskuttere penger til Ukraina?
