Ukraina får luftvern Norge ikke har nok av

Da den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky talte til norske politikere i Stortinget var det amerikansk-norske luftvernsystemet NASAMS en av de kapasiteter han anmodet Norge om å skaffe. Nå går hans ønske i oppfyllelse. Men hva med vårt eget luftvern, når kommer det?

Etter at det amerikanske forsvarsdepartementet nå har inngått avtale om å produsere luftvernsystemet NASAMS til Ukraina, er det flere som spør når Norge skal få et tilfredsstillende luftvern.

Luftvernkontrakten som i forrige uke ble gitt til det amerikanske selskapet Raytheon Technologies Corporation – samarbeidspartner med den norske Kongsberggruppen – er på 180 millioner dollar. Systemet skal være leveringsklart om nøyaktig to år. NASAMS produseres delvis i Norge og delvis i USA.

NORGE HAR VÆRT INVOLVERT
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram opplyser til Norges Forsvarsforening at leveransen blir realisert gjennom et samarbeid med Norge, og at Forsvarsdepartementet en tid har sett på hvordan vi kan understøtte det amerikanske initiativet om å skaffe Ukraina mer luftvern.

NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) er et distribuert og nettverksbasert kort- til mellomdistanse bakkebasert system utviklet av Raytheon og Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). Systemet forsvarer seg mot ubemannede luftfartøyer, helikoptre, kryssermissiler og fly, og er mao i stand til å ramme alle slags mål i luften, med unntak av ballistiske missiler. Systemet er presentert her.

VERDENSSUKSESS
NASAM er blitt en verdenssuksess. Siste variant NASAM III ble operativ våren 2019 og ble prøveskutt på Andøya. Denne varianten har bedre programvare, mer fleksible løsninger som gjør at kommunikasjonen mellom enhetene i nettverket – radar, sensorer, kommandovogner og utskytningsenheter – blir mer effektive, noe som innebærer at de ulike enhetene kan plasseres hvor som helst i det området som skal forsvares.

LUFTVERN ETTERLYST
Både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og dagens forsvarssjef Eirik Kristoffersen har etterlyst mer luftvern i den norske forsvarsstrukturen. Ønsket ble imidlertid ikke imøtekommet i langtidsplanen for Forsvaret, hverken av Solberg-regjeringen eller av dagens regjering.

Så langt har Norge satset på luftvern av typen NASAMS på Ørlandet og Evenes for å beskytte flyene våre. Vi får også et bærbart luftvern til Hæren i Finnmark.

LANGDISTANSE LUFTVERN
Forsvarssjefene har etterlyst NASAMS også for å beskytte andre militære installasjoner i andre deler av Norge, som Bergen og Haakonsvern, Stavanger og Sola og Østlandet, med deler av statsapparatet og Stortinget. Også langdistanse luftvern en mangel i strukturen.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram innrømmer at vi har et udekket behov i vår forsvarsstruktur:

– Langdistanse luftvern er noe vi må vurdere i arbeidet med neste langtidsplan, sier han til Norges Forsvarsforening. Behovet er åpenbart, bekrefter han. Men han peker samtidig på at slike systemer er svært dyre, og innebærer lange, omfattende prosesser, både når det gjelder anskaffelse og finansiering.

MER VÅPENHJELP
Forsvarsministeren ser for seg at Norge vil yte mer i form av våpenhjelp til Ukraina fremover.

Til Norges Forsvarsforening sier han at det er to trekk når det gjelder norske våpenleveranser. Det ene er at det må skaffes mer fra industrien. Det andre er at det i stor grad vil handle om trening, opplæring.

– Det som doneres nå, ikke bare fra Norge, men fra en rekke land, er avansert materiell som krever opplæring. I tillegg til leveranse av NASAM har vi stilt oss positiv til et britisk initiativ om å gi grunntrening til ukrainske soldater. Det vil foregå i Storbritannia. Vi har også trent ukrainske soldater i Tyskland, knyttet til det artilleriet vi sendte tidligere, sier forsvarsministeren.

KOORDINERING
Det foregår nå en omfattende internasjonal koordinering av våpenhjelpen, noe som ifølge Gram er helt nødvendig. Hjelpen til Ukraina kommer for det første fra mange kanter, noe som representerer en logistisk utfordring. Samtidig må leveransene henge sammen. Kanskje leverer ett land våpenet, mens et annet leverer ammunisjon, understreker han.

Når det gjelder NASAMS innrømmer forsvarsministeren at det ikke er lett for Norge å donere dette, ettersom det er et system vi også trenger selv. Men da amerikanerne tok initiativet, så skjer det gjennom et samarbeid med oss. Vi har en stund sett på hvordan vi kan understøtte initiativet og skaffe Ukraina mer luftvern.

BEVILGNINGER
Fra ifjor til i år økte forsvarsbudsjettet nominelt med 7,3 mrd. Dette representerer summen av det Solberg-regjeringen la frem, pluss en økning på tre milliarder kroner. Ekstrabevilgningen går til mer aktivitet i Forsvaret, seiling og trening – særlig i nord, til å styrke alliert mottak, til Etterretningstjenesten og cybersikkerheten, til å fylle opp lager, personlig bekledning og utstyr, og ikke minst til ammunisjon, forteller Gram.

Men forsvarsministeren er ikke fornøyd med tingenes tilstand.

Grams forgjenger sendte Stortinget en bekymringsmelding i form av Stortingsmelding nr. 10. Her kom det frem at en rekke av de investeringene som var planlagt i langtidsplanen har gått for sent. Vi ser forsinkelser og store etterslep.

– Dette vil vi gjøre noe med. Det er en klar intensjon at Forsvaret skal styrkes i årene fremover. Også luftvern vil bli diskutert, bekrefter forsvarsminister Bjørn Arild Gram.