Ukraina er i ferd med å sikre seg rundt 1000 Patriot-missiler. Men de fleste kommer først i årene fremover. Den raskeste løsningen er å hente missiler fra vestlige lagre nå og erstatte dem senere. Her kan Norge spille en viktig rolle.

Med hjelp fra allierte og finansiering gjennom EU er Ukraina i ferd med å kontrahere rundt 1000 Patriot-missiler. Problemet er at hoveddelen først skal leveres i årene som kommer, mens Russland angriper ukrainske byer og kritisk infrastruktur med ballistiske missiler nå.

En løsning er at land som allerede har Patriot-missiler på lager, avgir noen av dem til Ukraina og får dem erstattet senere.

Norge har ingen egne Patriot-missiler, men kan bidra med penger. Regjeringen har satt av tre milliarder kroner til Ukrainas luftvern og planlegger å kjøpe Patriot-missiler fra land som allerede har dem, slik at de raskt kan sendes videre til Ukraina.

Dermed bidrar Norge med å redusere gapet mellom det Ukraina trenger nå, og det industrien først kan levere senere.

DET VANSKELIGSTE MÅLET
Patriot har en kapasitet Ukraina vanskelig kan erstatte. Landet har bygget opp et omfattende luftvern. NASAMS, IRIS-T og andre systemer kan bekjempe fly, droner og kryssermissiler. Men mot russiske ballistiske missiler er alternativene langt færre.

Patriot, særlig med PAC-3, spiller derfor en spesiell rolle. PAC-3 er et avskjæringsmissil, ofte omtalt som en «interceptor». Det skytes ut fra Patriot-systemet for å ødelegge et innkommende missil. Mangelen på Patriot-interceptorer betyr derfor ikke nødvendigvis mangel på selve Patriot-batteriene, men på missilene batteriene trenger for å bekjempe innkommende mål.

Russiske angrep gjennomføres gjerne med forskjellige våpen samtidig. Store mengder droner kombineres med kryssermissiler og ballistiske missiler. Dermed belastes flere deler av det ukrainske luftvernet samtidig.

Når beholdningen av Patriot-missiler blir liten, må Ukraina prioritere. Kyiv, andre større byer, kraftverk, strømnett, militære installasjoner, forsvarsindustri og logistikk kan ikke nødvendigvis gis den samme beskyttelsen samtidig.

PENGER ER IKKE NOK
Produksjonen av Patriot-missiler økes, men USA og andre land skal samtidig bygge opp egne lagre. Selv med større produksjonskapasitet vil det ta tid før Ukraina får de missilene som nå bestilles.

Derfor er missilene som allerede finnes på vestlige lagre særlig viktige.

Land som avgir slike missiler, må riktignok akseptere at deres egne beholdninger blir mindre inntil de kan erstattes. Det er et reelt beredskapsproblem og en av årsakene til at det er vanskelig å skaffe Ukraina så mange missiler som landet ønsker.

Norge bidrar også gjennom PURL-programmet, der europeiske land og Canada finansierer amerikanskproduserte våpen til Ukraina. Men når leveringstiden er problemet, er det særlig viktig å få frigjort missiler som allerede finnes.

PATRIOT MÅ SPARES
En annen måte å redusere problemet på er å sørge for at Patriot i minst mulig grad brukes mot mål som andre våpen kan håndtere.

Her har Norge en viktig rolle gjennom NASAMS.

Flere NASAMS-systemer og flere missiler til disse gjør det mulig å bekjempe blant annet kryssermissiler og andre luftmål uten å bruke Patriot-missilene det er knapphet på. IRIS-T, kanonluftvern, elektronisk krigføring og Ukrainas økende bruk av avskjæringsdroner mot russiske droner bidrar på samme måte.

Rimeligere våpen kan dermed brukes mot mål de er i stand til å håndtere, mens de mest avanserte avskjæringsmissilene reserveres for de vanskeligste truslene.

Europa kan også øke produksjonen av Aster-missiler til det fransk-italienske SAMP/T-systemet. Det kan gi Ukraina større kapasitet mot ballistiske missiler og redusere avhengigheten av Patriot.

FREYJA SKAL REDUSERE AVHENGIGHETEN
På lengre sikt forsøker Ukraina og Europa nettopp å redusere avhengigheten av Patriot.

Sammen med Ukraina deltar Norge og ni andre europeiske land i en koalisjon som skal utvikle et europeisk forsvar mot ballistiske missiler. Freyja er prosjektet som skal utvikle selve systemet. Norsk industri er involvert, og Kongsberg har en sentral rolle i arbeidet med kommando- og kontrollsystemet.

Ambisjonen er et europeisk-ukrainsk system som kan produseres i større antall og til lavere kostnad enn dagens mest avanserte avskjæringsmissiler. Målet er en prototype og en første vellykket avskjæring av et ballistisk missil omkring midten av 2027.

Men en vellykket test er ikke det samme som et operativt system i serieproduksjon. Freyja løser derfor ikke Ukrainas umiddelbare problem.

Vesten må øke produksjonen av Patriot og andre avskjæringsmissiler. NASAMS, IRIS-T og andre systemer må samtidig avlaste Patriot, mens SAMP/T og på lengre sikt Freyja kan redusere avhengigheten av amerikanske missiler.

Norge kan bidra på alle disse områdene: finansiere Patriot, bidra til å frigjøre missiler fra eksisterende allierte lagre, støtte NASAMS og delta industrielt i utviklingen av et nytt europeisk missilforsvar.

Men det første tiltaket haster mest.

Ukraina har bestilt missilene landet trenger i morgen. Nå gjelder det å få flere av missilene Vesten allerede har, frem til Ukraina i dag.