I intervjuer med Dagbladet og Nettavisen utdyper tidligere sjef for Forsvarsstaben og tidligere observatør for OSSE i de russisk-okkuperte områdene i Donbas-regionen i Ukraina, Arne Bård Dalhaug, hvordan en europeisk sikkerhetsstruktur kan se ut etter krigen i Ukraina.
– Ukraina vil ikke bare være et land Europa skal beskytte, men en helt nødvendig samarbeidspartner i oppbyggingen av Europas fremtidige forsvar, sier generalløytnanten.Dalhaug utdyper dermed argumentasjonen fra artikkelen Tre veier til et sterkere Europa, som nylig er omtalt på Norges Forsvarsforenings nettsider. Her beskriver han hvordan Europa må utvikle en større evne til å ivareta egen sikkerhet, også i situasjoner der NATO ikke opptrer samlet.
FORPLIKTENDE SAMARBEID
Dalhaug konkretiserer hvilken rolle Ukraina bør få i en slik sikkerhetsstruktur. Han mener landet må knyttes tett til de øvrige europeiske landene gjennom et forpliktende forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Ukraina, sammen med Russland, er den eneste staten i Europa som har omfattende erfaring fra moderne høyintensiv krigføring. Erfaringene med blant annet dronekrig, elektronisk krigføring, mobilisering, logistikk og hurtig teknologisk innovasjon vil være av avgjørende betydning når Europa bygger opp en troverdig avskrekking mot Russland.
Dalhaug mener samtidig at integreringen med Ukraina bør intensiveres allerede nå. Dette som en mest mulig enhetlig strategi rettet mot Russland.
INTEGRASJON
Det er også hovedbudskapet i den kronikken Dalhaug skrev sammen med den ukrainske forskeren Elena Davlikanova ved den amerikanske tenketanken Center for European Policy Analysis (CEPA).
De to argumenterer for at Ukraina bør inngå som et grunnleggende medlem av en ny europeisk forsvarsstruktur, og at integrasjonen begynner lenge før et eventuelt medlemskap i NATO eller EU. Tanken er ikke å erstatte NATO, men å styrke Europas evne til å handle dersom alliansen skulle bli politisk blokkert eller ikke oppnår enighet om en felles militær respons.
—
Foto: Forsvaret
