De to mennene som er ettersøkt for Paris-massakren, var på en liste over personer fransk etterretning holdt oppsikt med. Tusener av personer er oppført i terrordatabaser i europeiske land, og som myndighetene burde holde øye med, men det har de rett og slett ikke kapasitet til, sier forsker Helge Lurås, leder ved Senter for internasjonal og strategisk analyse til Aftenposten.

– Britiske sikkerhetsmyndigheter har opplyst at de har et par tusen personer på sin liste over personer de holder oppsikt med. Tallet i Frankrike kan være enda høyere. Det er altså flere tusen personer som befinner seg i en terrordatabase og som de burde holde øye med, og det har de rett og slett ikke kapasitet til, sier Lurås.

Hans syn deles av forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som er anerkjent som en av verdens ledende forskere på radikale voldelig islamistiske grupper.

– Flere tusen personer står på lister over personer som sikkerhetsmyndighetene i Europa har under oppsikt, men de har bare kapasitet til faktisk å fotfølge et lite mindretall.

Lurås forklarer at for å følge noen tett nok til å kunne oppdage at de har konkrete terrorplaner, så må man følge dem 24 timer i døgnet.

Både Lurås og Hegghammer anslår at en slik døgnkontinuerlig overvåking krever et team på 24 personer.

Tre team med åtte personer må gå i skift for å følge personens bevegelser.

Å bemanne avlytting av telefoner eller rom er også svært mannskapskrevende. Å analysere alt materialet som kommer inn krever også sitt.

– Det er bare å gange opp antallet terrormistenkte med hvor store ressurser som kreves for å følge én person skikkelig, så ser man at det er helt urealistisk at sikkerhetsmyndighetene i Europa skulle ha kapasitet til å følge alle de gjerne skulle ha fulgt, sier Lurås.

– Hver dag må etterretningstjenestene gjøre vanskelige valg om hvem de skal følge tett, sier Hegghammer.

– De andre kan de bare følge med sidesynet, og håpe på at det går bra.

Når myndighetene sier at de følger med på en persons bevegelser, kan det begrense seg til at politiet hører med sine informanter om hvor interessante personer befinner seg og hva de driver med, og at de gjør det kanskje én gang i måneden.

Dette er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å fange opp og avverge angrep, sier Lurås til Aftenposten. Han tror det samme kan være tilfelle i Norge.

– Det kan dreie seg om mellom 2 og 4 personer som PST har kapasitet til å følge 24 timer i døgnet, tror Lurås. – Så selv om det er langt færre potensielle terrormistenkte i Norge enn i Frankrike, så har nok heller ikke norsk politi kapasitet til å følge opp mange nok.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sier til Aftenposten at de har rimelig god kapasitet til å følge personer de anser som farlige, men at de «selvfølgelig alltid kan ønske seg mer ressurser».

Frankrike er et av landene i Europa som har bidratt med flest fremmedkrigere til krigen i Syria og Irak.