Det er et grunnleggende forsvarsøkonomisk problem at det selv ved optimal bruk av ressurser er uøkonomisk å drive et så lite forsvar som det norske. Et utvidet flernasjonalt forsvarssamarbeid kan være løsningen, hevder tidligere forsvarssjef og general Sverre Diesen i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Diesen peker på at vi ved å opprettholde et forsvar med hele bredden av våpensystemer er nødt til å bruke uforholdsmessig mye på grunnleggende kostnader til logistikk- og støttefunksjoner som koster tilnærmet det samme, uansett hvor mange enheter Forsvaret har av hvert enkelt system.
Hvis vi i denne situasjonen ikke sørger for at budsjettene følger kostnadsutviklingen i forsvarssektoren vil behovet for stadig å opprettholde en moderne struktur føre til at antall enheter må reduseres ytterligere – fra et utgangspunkt som allerede er lite fordi vi er en småstat, skriver Diesen.
Når teknologiutviklingen i tillegg innebærer at det stadig dukker opp nye systemer eller kapabiliteter som også er nødvendige for å opprettholde et noenlunde komplett forsvar, forverres selvfølgelig problemet ytterligere ifølge Diesen: Droner og andre autonome systemer, cybervåpen, missilteknologi, elektronisk krigføringssystemer – alt dette blir det etter hvert behov for, enten som egne våpenplattformer eller integrert med dem vi allerede har – kampfly, fregatter, stridsvogner etc.
Konklusjonen gir seg egentlig selv, skriver han: Intet norsk forsvarsbudsjett vil kunne holde følge med et økende antall ulike systemer i strukturen og en samtidig, teknologisk drevet kostnadsvekst per enhet av de samme systemene. Norge er, kort sagt, blitt et for lite land til å holde seg med sitt eget, relativt komplette forsvar.
Etter Diesens mening er det ingen vei ut av dette småstatens dilemma enn et sterkt utvidet flernasjonalt forsvarssamarbeid der vi enten deler på grunnkostnadene til logistikk og støttefunksjoner, eller satser på en arbeidsdeling der vi kvitter oss med noen våpensystemer i bytte med garantier fra samarbeidspartnerne.
Diesen konstaterer at et forsvarssamarbeid langs disse linjer ikke står på dagsorden og peker på det initiativet til et økt forsvarssamarbeid i Norden som ble tatt for 13 år siden ikke har gitt nevneverdige resultater så langt, på tross av et meget stort potensial – også innenfor rammen av en svensk og finsk alliansefrihet i stadig oppmyking.
Les hele kronikken til Diesen her (krever abonnement)
Foto: Forsvaret