I en artikkel i Dagens Næringsliv i dag skriver generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Christian Bugge Hjorth at US Marines ikke har planer som bryter med norsk basepolitikk. Endringen i US Marines operasjonskonsept handler for det første om å motvirke forsøk på å undergrave muligheten for å bistå Norge der Norge trenger alliert støtte, for det andre om å møte nye trusler og endringer drevet frem av våpenutviklingen og nye former for militære operasjoner.

Deler av det norske politiske miljø har allerede rukket å reagere på det forsvarskonseptet sjefen for US Marine Corps har lansert for Norge og begynt å snakke om undergraving av den norske basepolitikken. Men da har de ikke forstått konseptet.

I en artikkel på nettsidene til US Naval Institute tar sjefen for US Marine Corps, general David Berger, til orde for at Marinekorpset må kunne spille en større rolle i bekjempelsen av fiendtlige undervannsbåter. Det gjelder også i bestrebelsene på å hindre russiske undervannsbåter å seile ut i Nord-Atlanteren fra Barentshavet og Norskehavet i en konflikt for å angripe forbindelseslinjene mellom USA og Europa. Dette forutsetter å kunne etablere en sperring i havområdet mellom Grønland, Island og Storbritannia, det såkalte GIUK-gapet.

HINDRE RUSSISKE UBÅTER
Å hindre russiske ubåter å forsere dette gapet har tradisjonelt vært USAs marines rolle med sine anti-ubåt fartøyer, men nå mener Berger at denne oppgaven må kunne støttes av Marinekorpset fra støttepunkter på land; på Grønland, Island, i Storbritannia og Norge. Herfra vil han med landbaserte sensorer og langtrekkende presisjonsvåpen støtte US Navy’s skip i kampen for å stenge de russiske undervannsbåtene inne nord for GIUK-gapet.

Christian Bugge Hjorth
Christian Bugge Hjorth

Teknologiutviklingen gjør det nå mulig å støtte operasjoner til havs fra såkalte Expeditionary Advanced Bases på land, også med langtrekkende luftvern som skal beskytte våre maritime patruljefly som jakter ubåtene, mot fiendtlige jagerfly. For Norge er det viktig at Nato og den amerikanske 2. flåte lykkes med disse operasjonene. Vi vil ellers kunne bli liggende bak en fremskutt russisk forsvarslinje som gjør det vanskelig å føre allierte forsterkninger frem til oss.

OMLEGGING AV MARINEKORPSET
Denne nye ambisjonen inngår i den større omleggingen av hele Marinekorpset, lansert under tittelen Force Design 2030. Den innebærer å redusere innslaget av stridsvogner og pansrede kjøretøyer til fordel for langtrekkende presisjonsvåpen, der ilden delvis ledes av bemannede og ubemannede flyvende sensorer kombinert med ildledere på bakken. Innenfor stridsområdet vil det operere mindre enheter som finner fiendtlige mål og leder avstandslevert ild mot dem.

Når deler av det norske politiske miljø allerede har reagert på den amerikanske betegnelsen «baser» om disse støttepunktene på land, og har begynt å snakke om undergraving av den norske basepolitikken, så har de ikke forstått hva det dreier seg om. Ordet «base», sammenstilt med «expeditionary», forteller at dette ikke dreier seg om permanente installasjoner, men mobile enheter som kan settes inn i Norge under de samme politiske forutsetninger som før – for å hindre at vi havner bak et fremskutt russisk forsvar.

OVER TIL DIREKTESKYTENDE VÅPEN
Det interessante er at Marinekorpset med initiativet tar konsekvensen av en utvikling mot en vridning fra tradisjonelle manøveravdelinger basert på tyngre stridskjøretøyer med direkteskytende våpen, til langtrekkende, indirekte presisjonsvåpen. Marinekorpset går her foran i en utvikling vi etter hvert vil se flere steder – og som også diskuteres i vårt eget forsvar.

Dette bringer oss til en artikkel i Adresseavisen der kommandøren for USMC Forces Europe and Africa skriver at US Marines ikke har intensjon om å forlate Norge, selv om antall soldater på rotasjonsbasis endres fra cirka 700 til 20. Han skriver at det som skjer er et resultat av en global strategisk plan for å møte nye utfordringer og at 400 marinesoldater vil delta på øvelser i Norge i 2020 og om lag tusen tidlig i 2021.

Akkurat nå tømmes forhåndslagrene i Trøndelag for stridsvogner av typen Abrahams fordi de ikke passer inn i det nye konseptet. I et intervju i samme avis forteller den amerikanske oberstløytnanten Jim McGonigle at fjellanleggene skal fylles opp med nytt utstyr og at rakettartilleri er en mulig erstatning for stridsvogner. Signalet er en stor satsing på slike våpen. Det dreier seg om rakettartilleri av typen Himars med en rekkevidde på 300 km og til en pris av rundt 50 millioner norske kroner per enhet.

FORHANDLER MED NORGE
I disse dager pågår det forhandlinger om å fornye avtalen Norge inngikk med USA i 1950, den såkalte «Mutual defence assistance agreement between Norway and USA». Forsvarsdepartementet bekrefter at det jobbes med «å modernisere» avtalen, men ønsker ikke å gå ut med innholdet i forhandlingene. Man kan derfor si at diskusjonen om amerikansk forhåndslagring i Norge og US Marines engasjement kom noe ubeleilig på regjeringen og Forsvarsdepartementet.

Bildet: Forsvaret