Regjeringen har gitt klarsignal til at 335 amerikanske soldater får komme til Norge og Værnes og øve i store deler av 2017. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide avviser at dette er et brudd på norsk basepolitikk.

Regjeringen har gitt klarsignal til at en rotasjonsbasert styrke på om lag 335 soldater fra US Marine Corps kan få komme til Norge og øve i store deler av 2017. Stortinget ble informert i går kveld.

Styrken skal i perioder på flere måneder av gangen øve alene og sammen med norske styrker flere steder i Norge. Styrken skal ha sitt faste tilholdssted på Værnes garnison nord for Trondheim. Dette bekreftet forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) overfor Adresseavisen mandag ettermiddag.

– Men Værnes blir ikke en amerikansk base. Amerikanerne er i Norge for å trene og øve sammen med oss, og de er her som gjester av Norge og den norske Vertslandstøttebataljonen. Dette er en god oppfølging av de lange linjene vi har i norsk forsvarsog sikkerhetspolitikk og våre tradisjoner for alliert øving, sier Eriksen Søreide til Adresseavisen.

Regjeringen fikk de første forespørslene i januar, men har siden september forholdt seg til en offisiell henvendelse fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Regjeringen bestemte seg for å gi amerikanerne endelig grønt lys mandag ettermiddag.

I går kveld ble saken lagt frem for Stortingets utvidedeutenriks- og forsvarskomité på Stortinget, som består av medlemmene av utenriks- og forsvarskomiteen samt Stortingets president og lederne i partigruppene.

– Dette er en sak det tilligger regjeringen å beslutte.Men vi konsulterer selvfølgelig Stortinget på vanligmåte i slike saker, sier Eriksen Søreide til Adresseavisen.

Etter at Adresseavisen kunne fortelle om de amerikanske styrkene som vil komme til Værnes neste år, er det kommet flere kritiske innvendinger fra en rekke av partiene på Stortinget.

Flere, deriblant SV, Sp og Frp, mener de amerikanske rotasjonsstyrkene kan være brudd på norsk basepolitikk.

Dette avviser Eriksen Søreide.

Hun viser til at de rødgrønne, inkludert SV, allerede i 2006 fikk med seg stortinget på å øke det amerikanske aktivitetsnivået i Norge.

– Da ble rammeavtalen vi har med amerikanerne om forhåndslagring og forsterkning av Norge revidert. En enstemmig forsvarskomité gikk inn for revisjonen som la til rette for økt aktivitet. Dette er en ønsket øvingsaktivitet, sier Eriksen Søreide.

– Men selv ikke under den kalde krigen hadde vi utenlandske styrker stående i Norge på denne måten.

På spørsmålet om det er kaldere enn den kalde krigen nå svarer Søriede at det på ingen måte er det. Men avtalen er ikke unik, sier hun.

– Norge har til enhver tid mange allierte i landet for å øve og trene. Mens vi snakker sammen akkurat nå er 200 US Marine Corpssoldater i sving med norske styrker i Indre Troms i fire uker. I Sognefjorden ligger det i dag tre nederlandske marinefartøyer som deltar i den norske øvelsen, sier Søreide – og minner om at Norge tidligere har hatt stående faste Nato-kommandoer på Kolsås og i Stavanger.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide sier Forsvaret til enhver tid gjør sikkerhetspolitiske vurderinger – og at beslutningen om å la US Marine Corps komme til Norge for lengre perioder av gangen også er vurdert i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Russiske myndigheter gjorde det i forrige uke klart at de var «overrasket over at Norske myndigheter ville bryte en basepolitikk som hadde gjort landet godt under hele den kalde krigen.»

– Trusselsituasjonen for Norge vil ikke øke med dette. Det er heller ingen saklig grunn til russiske reaksjoner. Vi har en tradisjon med mye alliert øving og aktivitet i Norge, og denne viderefører vi nå, sier Eriksen Søreide.

Hun legger til at hun heller ikke tror Russland ville forstått et sikkerhetspolitis språk der Norge hadde sagt nei til sine allierte.

– Russland forstår en opptreden som er fast og forutsigbar. Det vi gjør nå er helt forutsigbart, sier Eriksen Søreide.

Selv om partiene ikke skal stemme over beslutningen, kan regjeringen lene seg på et tungt flertall i Stortinget. Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt fastholder at de amerikanske styrkene plasserer seg «godt innefor dagens basepolitikk».

Frp er positive, selv om Christian Tybring-Gjedde i partiets forsvarsfraksjon i mandag kveld uttrykte skespis til hva hans egen regjering har bestemt og fryktet at dette kan provosere russerne. Senterpartiets Liv Signe Navarsete er heller ikke overbevist:

– Det er ikke noe av det vi har fått opplyst som endrer vår skepsis. Det eneste som gjør dette lettere å svelge, er at det er en såkalt prøverordning for 2017 som skal evalueres. Det gir rom for grundigere drøftinger om ett år, sa Navarsete etter kveldsmøtet på Stortinget i går.

SV er enige at det en «prøveordning» kan være formildende, men sier – som det eneste partiet – rett ut at de er imot regjeringens beslutning.

– Vi trenger flere norske soldater, ikke flere amerikanske. Regjeringen burde konsentrere seg om å levere i henhold til langtidsplanen. Dette er heller ikke et klokt signal å sende østover i dagens sikkerhetspolitiske klima, sier partileder Audun Lysbakken – som tror skranken for å gjøre ordningen permanent blir lavere med ett års prøveperiode.

– Og da har vi hvertfall brutt med norsk basepolitikk, sier han.