USA har overlegen militær styrke, men mangler noe langt viktigere, nemlig en troverdig vei ut av krigen mot Iran.
Etter måneder med krig er det blitt stadig vanskeligere å se hvordan president Donald Trump skal kunne avslutte konflikten på en måte som kan fremstilles som en amerikansk seier. Alternativene er blitt færre, og nesten alle har betydelige omkostninger.
Tidligere stabssjef i Forsvaret og generalløytnant Arne Bård Dalhaug retter i Nettavisen kraftig kritikk mot den amerikanske strategien. Han bruker et uvanlig sterkt uttrykk om måten krigen er blitt håndtert på: «inkompetanse».
Dalhaugs kritikk retter oppmerksomheten mot et grunnleggende problem. USA har vist at landet kan ramme Iran med en militær kraft som Teheran ikke kan svare på. Men militær overlegenhet er ikke det samme som suksess.
HVA SKULLE KRIGEN OPPNÅ?
Da USA og Israel innledet krigen 28. februar, var målene omfattende. Irans atomprogram skulle stanses, landets missilkapasitet og militære infrastruktur skulle svekkes kraftig, og Iran skulle ikke lenger kunne true amerikanske interesser og allierte i regionen.
Trump ga samtidig inntrykk av at krigen ville bli kort.
USA og Israel har da også påført Iran betydelige militære tap, men Iran har ikke kapitulert.
Iran behøver ikke å beseire USA militært, og trenger bare å sørge for at kostnadene ved fortsatt amerikansk krigføring tilstrekkelig store.
DALHAUGS KRITIKK
Dalhaug peker nettopp på mangelen på sammenheng mellom militære virkemidler og politiske mål.
USA kan fortsette å bombe iranske mål. Men hva skjer dersom Iran fortsatt nekter å akseptere Washingtons betingelser? Da må USA enten eskalere eller redusere på kravene. Det første betyr enda mer krig. Det andre vil bety at Iran har stått imot verdens sterkeste militærmakt og klart å tvinge Washington til et kompromiss.
Dalhaug ser ikke noen enkel tredje mulighet.
IRANS STERKE KORT
Det viktigste virkemiddelet til Iran er Hormuzstredet.
En betydelig del av verdens olje- og LNG-transport går gjennom det smale farvannet mellom Iran og Oman. Ved å true skipsfarten kan Iran påvirke energipriser og verdensøkonomien langt utover landets egen militære styrke.
En mulig ordning rundt Hormuz kan redusere spenningen og åpne for mer normal skipsfart, men kan samtidig gi Iran en innflytelse Washington vanskelig kan fremstille som resultatet av en vellykket krig.
HVOR LANGT SKAL USA GÅ?
Hvis Iran ikke gir etter, hvor langt er USA da villig til å gå.
En bakkeinvasjon fremstår som svært lite sannsynlig. Erfaringene fra Irak og Afghanistan ligger fortsatt i amerikansk politisk bevissthet. Alternativet er å fortsette luftkrigen og håpe at ødeleggelsene til slutt blir så omfattende at den iranske ledelsen endrer kurs. Men det er ingen garanti for at det skjer.
EN KRIG SOM KOSTER
Samtidig er krigen kostbar også for USA.
Forbruket av avanserte presisjonsvåpen har aktualisert spørsmålet om størrelsen på de amerikanske lagrene. Dette handler ikke bare om Iran. USA skal samtidig opprettholde troverdig avskrekking overfor Kina i Asia, ivareta sine forpliktelser overfor allierte og ha kapasitet til å møte andre kriser. Hvert avansert missil som brukes i Midtøsten, inngår derfor i et langt større strategisk regnestykke.
TRUMPS POLITISKE PROBLEM
For Trump er representerer krigen også et innenrikspolitisk dilemma.
Mye av hans politiske profil har vært å kritisere USAs langvarige kriger i Midtøsten. «America First» skulle innebære at USA ikke igjen ble trukket inn i kostbare konflikter uten klart definerte amerikanske interesser og en tydelig vei ut.
Nå risikerer Trump selv å bli sittende fast i nettopp en slik krig.
MALT INN I ET HJØRNE
Dalhaugs kritikk treffer derfor et ømt punkt ettersom USA nå står igjen kun med dårlige alternativer. Ifølge Dalhaug er lærdommen at verdens sterkeste militærmakt kan vinne nesten hver eneste militære konfrontasjon og likevel stå igjen som en taper.
—
Foto (NTB): President Donald Trump og «krigsminister» Pete Hegseth gjør honnør under den høytidelige mottakelsen av falne amerikanske soldater fra konflikten med Iran på Dover Air Force Base i Delaware, onsdag 22. juli.
