USAs sviktende vilje til å støtte europeiske allierte har fått EU til å ta grep for å styrke sine forsvar. Samtidig er interessen for å kjøpe amerikansk forsvarsmateriell dalende, noe flere mener svekker USAs posisjon som tilbyder av fregatter til det norske forsvaret.

Blant hovedtemaene på EUs møte i Det europeiske råd forrige uke var Europakommisjonens nye hvitbok «Readiness 2030» og tiltakspakken «ReArm Europe». Initiativet skal styrke Europas forsvarsevne og militære støtte til Ukraina.

Vi må investere mer, vi må investere bedre, vi må kjøpe sammen og vi må kjøpe europeisk, har vært EUs parole.

I «Readiness 2030» åpner man for at forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler om statsgjeld og underskudd, slik at alle landene skal kunne øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent. Det opprettes et eget fond på 150 milliarder euro, som landene kan låne penger fra, til felles innkjøp av forsvarsmateriell. Gjennom dette håper man å mobilisere minst 800 milliarder euro til en styrking av forsvaret i Europa.

«Readiness 2030» skal følges opp med konkrete forslag frem mot neste toppmøte i EU, 26.–27. juni. I hvitboken nevnes Norge eksplisitt som en fullverdig partner i EUs forsvarsprogrammer.

EUROPEISK ELLER AMERIKANSK
Spørsmålet mange stiller seg nå er hvilken vei Norge nå går i sikkerhetspolitikken. Velger Norge å nærme seg Europa i fremtidige kjøp og realisering av vedtatte forsvarsplaner. Eller er USA like aktuell som partner?

I en situasjon der Norge, som mange andre land, føler seg sviktet av USA, vil det da være mer opportunt å gå til sine europeiske partnere, for eksempel når det gjelder innkjøp av nye fregatter?

EN BETYDELIG ANSKAFFELSE
Fregattkjøpet er betydelig og representerer den største enkeltanskaffelsen til Forsvaret noensinne og overgår selv kjøpet av de 52 amerikanske F-35 kampflyene fra USA.

I fjor besluttet Norge å redusere antallet aktuelle leverandører av fregatter til fire, og det er ventet at Norge vil ta en endelig beslutning om valg av leverandør i løpet av 2025.

Kriterier som fregattenes egnethet for norske forhold, pris, leveringstid, drifts- og vedlikeholdskostnader, tilgang på reservedeler, krav til bemanning osv. gjelder selvfølgelig nå som ved tidligere anskaffelser.

Men mer spesielt denne gangen er vektleggingen av strategisk partnerskap som kriterium for innkjøpet. Derfor er det heller ikke så underlig at nettopp Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA ble valgt ut som mulige partnerland. De er alle nasjoner Norge har et forhold til, og som gjennom et strategisk samarbeid kan bidra til å styrke landet.

Dette er selvfølgelig noe tilbyderne er klar over. Her har for eksempel Frankrike mye å tilby gjennom samarbeidet i EU og Norges rolle der. Og her er Norges forhold til Storbritannia og organiseringen av forsvaret i nord av betydning.

INVITERER IKKE TIL SAMARBEID
Blant de seneste utspillene fra president Donald Trumps administrasjon er at USA ønsker å gi fra kommandoen over NATOs militære operasjoner i Europa. Dette skaper selvfølgelig ytterligere usikkerhet med hensyn til hva som blir USAs politikk fremover. USA inviterer ikke akkurat til samarbeid, noe som heller ikke styrker lysten til å velge amerikansk.

Samtidig er det flere som nå spør seg hvor lenge de kampflyene vi kjøpte fra USA vil kunne være i drift dersom USA skulle trekke tilbake sin støtte til Europa. Vil vi gjøre oss enda mer sårbare ved å i tillegg å anskaffe amerikanske fregatter? Vil det være å satse litt vel mye på én hest? I tillegg til de 52 kampflyene, har Norge allerede kjøpt helikoptre, P-8 overvåkningsfly og transportfly fra USA, mens det er bestilt Seahawk helikoptre.

STRATEGISK SAMARBEID
I motsetning til hva som gjelder for USA, anstrenger de øvrige tilbyderne av fregatter seg langt mer for å styrke sitt forhold til Norge. Både Tyskland, Storbritannia og Frankrike tilbyr nå strategisk samarbeid med Norge, politisk, økonomisk og militært.

Dette sa forsvarsminister Tore O. Sandvik da han møtte den britiske forsvarsministeren John Healey i Bodø i forrige uke:

– Storbritannia er Norges nærmeste og viktigste allierte i Europa, og våre to land har hatt et tett og godt sikkerhets- og forsvarssamarbeid gjennom mange år. Vi står nå overfor mange av de samme sikkerhetsutfordringene i en tid som preges av mye usikkerhet. Derfor er det naturlig at vi knytter oss enda nærmere til hverandre for å styrke egen og alliert sikkerhet, og ivareta våre felles strategiske interesser. Samtidig vil vi bidra til å gjøre Nato sterkere,

TYSKLAND
Tyskland på sin side vil fortsette samarbeidet som ble inngått med Norge, og viser til samarbeidet knyttet til innkjøpet av undervannsbåter.

Da en større norsk delegasjon besøkte München i fjor sa tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram at Tyskland er vår viktigste europeiske partner for samarbeid om forsvarsmateriell og en stor og viktig alliert i NATO. Historisk har Norge anskaffet mye materiell fra tysk forsvarsindustri. Det omfatter bl.a. stridsvogner, ubåter, håndvåpen, pansrede og andre militære kjøretøyer og missiler.

FRANKRIKE
Frankrike har heller ikke ligget på latsiden. Tidligere i år skrev Norge og Frankrike under en intensjonsavtale om tettere forsvarssamarbeid. – Tyskland spiller en viktig rolle i Ukrainas forsvarskamp og i innsatsen for å styrke forsvarsevnen i NATO. Våre felles interesser er mange og brede, og vi har en sterk gjensidig interesse av å videreutvikle samarbeidet, sa forsvarsminister Gram.

HVA KAN VI VENTE FRA USA?
Hvor USA står i bildet er altså det store spørsmålet nå foran et forventet nedvalg I forbindelse med fregattkjøpet. Kan vi forvente et statsbesøk fra USA, med forsikringer om et langt og fruktbart forsvarssamarbeid fremover? Eller kan det komme en uttalelse fra president Trump om at de som ikke kjøper amerikansk materiell heller ikke kan regne med beskyttelse fra USA?

Det er ikke godt å si, men om vi skulle motta en anmodning om besøk fra den amerikanske forsvarsministeren, Pete Hegseth, representanter for amerikansk administrasjon, eller kona til visepresident J.D. Vance for den saks skyld, ville vi nok ha blitt langt mer betenkt over et slikt besøk, enn over et besøk fra andre allierte.

Les også tidligere artikkel om Norges fregattkjøp her

—

Foto (øverst fra venstre): Det tyske alternativet F-126 (Damen, via det tyske forsvarsdepartementet), den amerikanske marine skal bygge 20 skip av Constellation-klassen (det amerikanske forsvarsdepartementet), det franske FDI-designet (Naval Group) og den britiske Type 26 fregatten HMS Cardiff (det britiske forsvarsdepartementet).