I skyggen av den betente debatten om Grønland i Arktis har også spørsmålet om Svalbard meldt seg i den sikkerhetspolitiske samtalen om nordområdene. Men ifølge Donald Trumps arktiske rådgiver, Thomas Emanuel Dans, er det liten grunn til å trekke direkte paralleller: Svalbard står ikke på USAs agenda på samme måte som Grønland.

Under et intervju med Nordlys avviser den amerikanske rådgiveren at Donald Trump – eller amerikanske myndigheter mer generelt – vil rette sin strategiske interesse mot Svalbard, slik man har sett når det gjelder Grønland. Budskapet er tydelig: Der Grønland har fått en særstilling i amerikansk arktisk tenkning, er Svalbard ikke gjenstand for tilsvarende vurderinger.

– INGEN INTENSJONER
Uttalelsen kommer på et tidspunkt da flere har reist spørsmål om Svalbard også kan bli gjenstand for økt stormaktsoppmerksomhet, i lys av skjerpet geopolitisk rivalisering i Arktis. Rådgiverens avklaring bidrar til å dempe slike spekulasjoner – i hvert fall når det gjelder amerikanske intensjoner.

I motsetning til Grønland, som inngår i det danske riksfellesskapet, er Svalbard regulert gjennom Svalbardtraktaten av 1920. Traktaten fastslår Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet over øygruppen, samtidig som borgere og selskaper fra traktatlandene gis like rettigheter til økonomisk virksomhet, som gruvedrift og fiske. Samtidig setter traktaten klare rammer for militær aktivitet, og slår fast at Svalbard ikke skal brukes til krigsformål. Det gir øygruppen en særskilt folkerettslig status, tydelig adskilt fra Grønlands.

GRØNLAND VIKTIGERE
Trumps rådgiver, som leder USAs arktiske forskningskommisjon, understreker at amerikansk fokus i Arktis i første rekke er knyttet til sikkerhetspolitiske hensyn, militær tilstedeværelse og forskningssamarbeid rundt Grønland, som følge av øyas geografiske plassering og betydning for USAs strategiske varsling og forsvar.

Samtidig har norske myndigheter de senere årene styrket sitt sikkerhetspolitiske fokus på Svalbard. Dette skjer blant annet i lys av økt russisk aktivitet i nordområdene og gjentatte uttalelser fra internasjonale aktører som har pekt på øygruppens betydning i et mer spent og militarisert Arktis. For Norge står suverenitetshevdelse, stabilitet og lavspenning fortsatt sentralt i forvaltningen av Svalbard – uavhengig av skiftende stormaktsinteresser.

—

Foto (Forsvaret): Fregatten KNM Thor Heyerdahl på det årlige Svalbardtoktet, for å hevde suverenitet og vise tilstedeværelse.