Falt salget av Bergen Engines inn under sikkerhetsloven eller ikke? Det er et viktig spørsmål. Men aller viktigst er det at tilsvarende ikke skjer igjen.

Etter at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen gikk ut og sa at salget av motorfabrikken Bergen Engines ikke fanges opp av sikkerhetsloven, gir hans partifelle Michael Tetzschner uttrykk for et noe mer nyansert syn på saken.

RELEVANTE BESTEMMELSER
Juristen Tetzschner tror at når Forsvarsderpartementet får sett nærmere på «relevante bestemmelser» i loven er det godt mulig at reglene om eierskapskontroll likevel kommer til anvendelse.

Hvorvidt sikkerhetsloven er relevant og kan bidra til å forhindre at Bergen Engines selges til et selskap som kontrolleres av russiske aktører, er med andre ord så langt et åpent spørsmål som det viktig å få klarhet i.
Dersom det skulle vise seg at loven ikke inneholder «relevante bestemmelser» for å forhindre salget, må enten loven endres, eller det må etableres andre mekanismer og strategier som kan forhindre at tilsvarende skjer igjen.

STRATEGISK PLAN
Arbeiderpartiets Jette Christensen pekte nettopp på dette da hun stilte spørsmål til forsvarsministeren om det finnes en strategisk plan for å hindre at kompetanse om norske faretøyer og produksjon og vedlikehold kommer i fremmede makters hender.

– Hvis en slik plan finnes, er den åpenbart ikke særlig treffsikker, sier hun i et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren.

STOR USIKKERHET
Det er ikke vanskelig å registrere at det i denne saken hersker stor grad av usikkerhet på flere hold. «Ingen» er helt sikre på hvor ansvaret ligger, eller hvilke lovhjemler eller mekanismer som gjelder, men «alle» er enig i at salget er mer enn uheldig og er av vesentlig betydning for rikets sikkerhet.

Statssekretær Lars Andreas Lunde i Nærings- og fiskeridepartementet uttalte på sin side at salget av fabrikken er en sak mellom to kommersielle aktører og «ikke er noe departementet skal eller bør blande seg inn i».

Direktør Frode Skaarnes ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), avdeling for beskyttelse av grunnleggende nasjonale funksjoner, sier mer forsiktig og  «på generell basis» til Bergens Tidende, at strategiske investeringer og oppkjøp vil kunne representere en betydelig nasjonal risiko. Dette gjelder uavhengig av om investeringene og oppkjøpene er omfattet av sikkerhetsloven eller ikke.

BAKGRUNN
For et par uker siden ble det klart at det russisk-kontrollerte TMH International gjennom oppkjøpet av Bergen Engines ikke bare vil få kontroll over virksomheten, de overtar også serviceorganisasjonen, som står for vedlikehold og leveranse av reservedeler til flere av de norske kystvaktskipene. Dette har fått Forsvaret til å reagere

Bergen Engines er blant annet spesialister på skipsmotorer og en stor og viktig kunde har vært det norske Sjøforsvaret. Selskapet leverte blant annet hovedmotorer til det norske spionskipet Marjata og Norges største kystvaktskip, KV «Svalbard» og til allierte skip.

Her er tidligere artikler om saken:
Spionskipet Marjata også berørt 25. februar
Salget av Bergen Engine møter sterke reaksjoner i Stortinget 24. februar
Får vi en ny oppkjøpsskandale?  22. februar

Bildet: Juristen og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen Michael Tetzschner tror at når Forsvarsderpartementet får sett nærmere på «relevante bestemmelser» i loven er det godt mulig at reglene om eierskapskontroll likevel kommer til anvendelse.