Regjeringen erkjenner i sitt forslag til revidert budsjett for 2026 at Forsvaret fortsatt mangler utholdenhet til å stå i en langvarig konflikt alene. Flere tiltak foreslås for å bedre situasjonen, men bevilgningene og tempoet i oppbyggingen er fortsatt for lave til å gi den robustheten som kreves for å holde ut til allierte forsterkninger er på plass.
I regjeringens Meld. St. 33 (2024–2025) om status for langtidsplanen heter det: «Forsvarets utholdenhet vurderes som ikke tilstrekkelig robust for å kunne gjennomføre operasjoner i en krigssituasjon over tid.»
Dette er en klar erkjennelse av at Norge per i dag ikke har tilstrekkelige ressurser, lagre eller personell til å opprettholde militære operasjoner over tid. Dersom Norge utsettes for et væpnet angrep, vil vår evne til å forsvare eget territorium være begrenset til allierte forsterkninger er på plass.
HVA BETYR UTHOLDENHET?
Begrepet utholdenhet handler om evnen til å opprettholde militære operasjoner over tid. Det dreier seg ikke bare om antall soldater, men om logistikk, forsyninger, reservedeler, ammunisjon, drivstoff, vedlikehold og personell som tåler belastningen over tid.
Et forsvar med høy utholdenhet har tilstrekkelig med materiell og personell til å erstatte tap, nok folk til å rotere i tjeneste, og en logistikk som fungerer selv når forsyningslinjene blir angrepet. Uten slik dybde mister selv et moderne forsvar raskt sin reelle kampkraft.
For et land som Norge – som er geografisk utsatt og avhengig av allierte forsterkninger – er utholdenhet avgjørende for å kunne stå imot til hjelpen kommer. Som en sentral faktor for utholdenhet, men ikke omtalt videre her, kommer næringslivets og det sivile samfunnets evne til å forsyne og støtte Forsvaret.
PLANLAGTE TILTAK
Regjeringen foreslår i langtidsplanen en gradvis oppbygging av Forsvaret frem mot 2036. Målet er å øke volum, beredskap og utholdenhet.
Blant tiltakene er økt driftsnivå for å styrke vedlikehold, reservedeler og beredskap, samt en gradvis økning i bemanning, flere reservister og vernepliktige, styrket Heimevern – inkludert ny innsatsstyrke i Tromsø – og investeringer i nytt materiell som stridsvogner, artilleri, luftvern og fregatter.
Den samlede økonomiske opptrappingen i langtidsplanen (2025–2036) er på om lag 648 milliarder kroner, men dette er fordelt over tolv år og omfatter både drift og investeringer:
«I dette budsjettforslaget prioriterer regjeringen å styrke driftsrammene til Forsvaret, og investeringsandelen i 2026 blir noe lavere enn langtidsplanen la til grunn. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det redusere det økonomiske handlingsrommet for den planlagte strukturutviklingen» (FD Prop 1 S, s23)
Last opp budsjettforslaget her
Noe må altså gjøres. Nå brukes mer til drift, som er bra, men samtidig går det ut over nødvendige investeringer. Det antydes videre at denne utfordringen kan bli enda større. En motsatt ubalanse enn hva vi er vant til, hvor investeringsnivået er for høyt og at det går ut over drift.
BEKREFTER ADVARSLENE
Erkjennelsen i budsjettforslaget bekrefter det Norges Forsvarsforening og flere fagmiljøer lenge har advart mot. Foreningen har gjentatte ganger pekt på utholdenhet som et av de mest alvorlige svakpunktene i dagens forsvar.
HVORFOR ER DET FORTSATT IKKE NOK?
Selv med foreslåtte tiltak lar ikke problemet seg løse på kort sikt.
For det første: Tiden:
Det tar mange år å rekruttere og utdanne personell, bygge lagre, etablere nye forsyningslinjer og få nytt materiell i drift. Selv med økte bevilgninger vil effekten komme gradvis – og i mellomtiden forblir utholdenheten begrenset.
For det andre: Omfanget:
Selv store summer mister kraft når de fordeles over tolv år og spises opp av inflasjon, valutakurser og kostnadsvekst i store materiellprosjekter. Hver forsinkelse eller overskridelse reduserer reell fremgang.
For det tredje: Dybden i forsyningssystemet:
Det hjelper lite å anskaffe nytt materiell hvis reservedeler, ammunisjon og drivstoff ikke finnes i tilstrekkelig mengde når krisen oppstår. Regjeringen omtaler dette som et satsingsområde, men det er fortsatt uklart hvor store lagre som faktisk skal bygges opp – og hvor raskt.
For det fjerde: Personellet:
Forsvaret mangler i dag spesialister, teknikere og erfarne offiserer. Selv med flere vernepliktige og reservister tar det tid å bygge opp kompetansen som kreves for å operere avansert materiell over tid. Uten dette svekkes utholdenheten ytterligere.
Langtidsplanen legger opp til tre hovedløft frem mot 2036. Det gir en realistisk og bærekraftig oppbygging – men også en erkjennelse av at dagens sårbarheter vil vare i mange år.
STRUKTURELLE GAP
Forsvarskommisjonen påpekte allerede i 2023 at Norge har et betydelig gap mellom behov og kapasitet, og at det kreves raskere oppbygging av både volum og beredskap. Dersom tempoet i implementeringen ikke økes, risikerer vi at de nødvendige forbedringene kommer for sent til å ha strategisk betydning.
BEHOV FOR ÅPENHET OG DEBATT
Det er positivt at regjeringen nå erkjenner svakheten og tegner et realistisk bilde av status.
Det synes mer og mer klart at plantallene for LTP ikke holder lenger. Skal Stortingets ambisjon oppfylles så må det bevilges slik at de forutsatte investeringene kan gjennomføres samtidig som aktivitetsnivået opprettholdes i et forsvar med økt antall soldater og avdelinger som skal beherske sine oppgaver.
Dette krever større åpenhet og offentlig debatt om hvor stort problemet egentlig er – og hvor lang tid det faktisk vil ta å løse det.
—
Foto: Forsvaret
