Igår startet en rettssak i Oslo tingrett der to forskere ved Universitetet i Agder (UiA) har gått til sak mot Justisdepartementet etter at de ble utvist fra Norge. Ifølge PST drev de to forskning til utvikling av avanserte kinesiske våpen, skriver TV2.

Saken er ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) et soleklart brudd på eksportkontrollreglene.

Den iranskfødte professoren, som ble ansatt på UiA i 2009, er fortsatt ansatt der. Men han jobber fra fra Tyskland. Hans kinesiske assistent har flyttet tilbake til Kina. Oslo tingrett skal nå ta stilling til om utvisningsvedtaket er gyldig. Deler av rettssaken er unntatt offentlighet av hensyn til nasjonale interesser.

I sitt innledningsforedag sa advokat Arild Humlen, som representerer professoren, at forskeren har ikke bidratt med kunnskap til militær anvendelse, og at kontakten han har hatt med kinesiske vitenskapsmenn har vært innenfor rammen av publiserte fagartikler.

Regjeringsadvokaten viser imidlertid i sitt prosesskriv til opplysninger som har fremkommet i en FFI-rapport juni 2013 og et brev fra PST til Justisdepartementet, der det anføres at forskningen først og fremst har hatt militær anvendelse.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ble av PST bedt om å vurdere innholdet i fem fagartikler professoren har skrevet sammen med kinesiske forskere. I tingretten siterte advokat Humlen fra FFIs konklusjon:

Forskeren er høyst sannsynlig involvert i forskning med militært formål. Forskningen holder høyt faglig nivå og gjelder styring av hypersoniske kryssermissiler. Men ifølge Humlen har professoren drevet grunnforskning, og kompetansen han besitter kan ikke bringe noe nytt til kinesiske myndigheter når det gjelder teknologi.

I april samtykket Kongen i statsråd at det kunne føres sikkerhetsgraderte bevis i saken. Advokat Aase Sigmond ble oppnevnt som særskilt advokat for de to forskerne. I juli avgjorde Oslo tingrett at den iranskfødte professoren ikke skal gis innsyn i de graderte dokumentene. Kjennelsen ble anket, men Borgarting lagmannsrett forkastet i slutten av juli anken, og fastslo at de hemmelige opplysningene er av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.