Er debatten om nordisk forsvarssamarbeid i ferd med å tematiseres som en innsparingsmulighet? Ifølge Håvard Klevberg, oberst og seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier er det fare for det.

Klevberg viser i en artikkel i Dagens Næringsliv til lederen for forsvarskommisjonen, Knut Storberget, som i et intervju i Dagsrevyen meddelte at kostnader er hovedutfordringen når det gjelder utviklingen av Forsvaret. Ifølge Storberget er det ingen vei utenom et nært, nordisk samarbeid, og årsaken er høye kostnader til utstyr, personell og kompetanse.

FORDELING AV DOMENER
Klevberg er også kritisk til at Storberget i Dagsrevyen videreformidler et alternativ der Finland, Sverige og Norge kan fordele militærmaktens domener seg imellom, slik at ett land har ansvar for luft-, et annet for sjø- og det tredje for landforsvar.

Obersten trekker i denne sammenheng frem en annen politiker, nemlig Venstres Guri Melby, som i en artikkel i VG er bekymret for at forsvarsbudsjettet skal spise opp stadig mer av det vi ellers vil bruke på utdannelse, næringsliv, eller klimatiltak.

Melby er også blant dem som har tatt til orde for «et nordisk luftforsvar, et nordisk sjøforsvar, en nordisk landmakt, og ikke minst, et nordisk cyberforsvar».

Klevbergs frykt er at debatten om nordisk forsvarssamarbeid tematiseres som en innsparingsmulighet.

SELVSTENDIGE STATER
Han er også skeptisk til at de to politikerne ikke ser de begrensninger et sikkerhetssamarbeid mellom selvstendige stater nødvendigvis har – både i Norge og i Nato.

– Foruten hindre knyttet til konstitusjon, suverenitet og politikk, har alle nordiske land særskilte interesser og behov.

Selvstendig, statlig norsk militærmakt vil fortsatt være nødvendig, skriver Klevberg.

– Sverige, Finland og Norge har bygget opp egne balanserte forsvar som skal ivareta nasjonal suverenitet, håndtere scenarioer som ikke utløser kollektivt forsvar, og i rammen av Nato motstå angrep til forsterkning kommer.

INDIVIDUELL FORSVARSEVNE
Klevberg peker på at Atlanterhavspakten pålegger medlemslandene å bygge opp individuell forsvarsevne. Han mener gjensidig outsourcing som metode for innsparing vil gi nordiske land mindre individuell og samlet forsvarsevne til alliansens kollektive sikkerhet.

I intervjuet i Dagsrevyen er ikke Storberget kategorisk med hensyn til å fordele ansvaret for den enkelte forsvarsgrenen. Han mener imidlertid at vi må se på de mulighetene vi har for å «fordele forsvarskraft» på den enkelte landene. Men han mener vi ikke kommer utenom et samarbeid med Sverige og Finland for å kunne møte de høye kostnadene.

EN NY NORDFLANKE
Oberst Klevberg mener på sin side at vi må ha fokus på den enestående muligheten Nato og de nordiske land nå har til å forme en ny nordflanke.

– Den nye nordflanken vil gi økt strategisk dybde, både øst-vest og nord-sør. Samarbeidet i Nato vil fortsatt måtte bygge på medlemmenes geostrategiske fortrinn, slik at samlet avskrekking og forsvar bidrar til stabilitet og forutsigbarhet på en effektiv måte. For Norge gir atlanterhavskysten fordeler som brohode for forsterkning og forhåndslagring. Norge vil også fremdeles være det nordligste landet på nordflanken, og har et særskilt ansvar her, skriver obersten og forskeren.

Han mener samarbeidet kan gjøre Norden til en foregangsregion i Nato, uten å dele forsvarsgrener. Kosteffektivt samarbeid vil være mulig innen områder som kompetanse, materiell, logistikk og operativ virksomhet.

Et godt eksempel å bygge videre på, er Luftforsvarets samarbeid om trening med finske og svenske jagerflyavdelinger, der flyene har diplomatisk forhåndsklarering til å krysse grensene, for regelmessig trening i hverandres øvingsområder.

SPARE SEG TIL STYRKET SIKKERHET?
– Norden kan vanskelig spare seg til styrket sikkerhet. Uttalelsene om mulig deling av forsvarsgrener i Norden gir forventninger om innsparinger mer enn å øke sikkerheten og styrke Forsvaret, skriver oberst Håvard Klevberg.

Han er kritisk til at Storberget nå benytter medietid til å tone ned forventningene ved å antyde fordeling av forsvarskraft.

– Norge trenger trygge løsninger for å styrke norsk sikkerhet i de kommende tiår. De vil ha kostnader, skriver oberst Klevberg til slutt i artikkelen.