I debatten om vi er for avhengige av Nato og USA overser mange en fundamental realitet, nemlig at norsk allianseavhengighet ikke påvirkes nevneverdig av hva vi gjør selv. Det er tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt som skriver dette i en artikkel i Dagens Næringsliv.

I den senere tid har vi hatt en debatt der det blant annet hevdes at det er vanskelig for Norge å komme med innsigelser til den militære aktiviteten allierte driver i våre nærområder og at dette fører til en spenningsøkning som kunne vært unngått hvis vi bare hadde hatt større evne til å overvåke og avpatruljere disse områdene selv.

ALLIANSEAVHENGIGE UANSETT
Sverre Diesen mener det er en feilslutning hvis vi mener en forsterkning av denne evnen til overvåkning og kontroll i fred vil gjøre oss mindre allianseavhengige i krig. Dette er to forhold som egentlig ikke berører hverandre. Forestillingen om en slags lineær sammenheng mellom allianseavhengigheten og størrelsen på Forsvaret – at fem prosent mer nasjonalt forsvar betyr fem prosent mindre allianseavhengighet – er for det første en logisk brist, skriver Diesen. Vår allianseavhengighet er en konsekvens av at vi er militært helt underlegne stormakten Russland. Selv en styrking av Forsvaret som etter vår egen målestokk betyr litt endrer selvsagt ikke nevneverdig på det styrkeforholdet.

ET FOROVERLENT RUSSLAND
– Våre alliertes tilstedeværelse i nordområdene har imidlertid ingenting med hverken norsk allianseavhengighet eller bekymring for det norske forsvarets evne til å overvåke disse områdene å gjøre. Det er en del av den konfrontasjonen mellom NATO og Russland som i første rekke skyldes den mer foroverlente linjen Russland har lagt seg på i hele forholdet til Vesten, sier Diesen til Norges Forsvarsforening.

VIKTIG MED NORSK OVERVÅKING I NORD
– Men det betyr vel ikke at vi ikke skal fortsette å utvikle vår evne til å overvåke våre havområder, og at det ikke er godt for noe, Sverre Diesen?

– Nei, det er vi selvsagt interessert i for vår egen del, vi skal bare ikke tro at det i seg selv har avgjørende innflytelse på hva våre allierte foretar seg. Da må vi i så fall gjøre det som en erklært del av NATOs tilstedeværelse og ut fra en felles forståelse av at Norge da opptrer som NATOs forlengede arm i nord. Men heller ikke det har altså noe særlig med norsk allianseavhengighet i krig å gjøre.

EN PERMANENT TILSTAND
Diesen mener at norsk allianseavhengighet i en krise eller krig er en konsekvens av at vi er en småstat i stormakten Russlands periferi. At vår allianseavhengighet er en permanent geopolitisk omstendighet som vi må leve med.

– Betyr det at våre alliansepartnere vil vise nordområdene økt oppmerksomhet i tiden som kommer, enten vi vil det eller ikke?

– Ja, hvis de vurderer økt nærvær i nord som et viktig signal til Russland om at Vesten ikke vil akseptere en stille og gradvis utvidelse av russisk interessesfære i form av økt russisk militær aktivitet så vil de det.

– Hvordan kan Norge bidra til avspenning i disse områdene?

MÅ VISE FASTHET OG STYRKE
– Ved å følge en fast og forutsigbar linje i vårt forhold til Russland, herunder også bidra etter evne til NATOs tilstedeværelse i regionen. Ikke fordi vårt militære bidrag vil gjøre veldig stor forskjell, men fordi det er et utvetydig politisk signal om at Norge ikke er et politisk svakt og påvirkelig medlem av alliansen i denne sammenheng.

– Hvordan tolker du begrepet «Norge er Nato i nord»?

– Det må jo være nettopp hvis vår tilstedeværelse i nordområdene skjer med en tydelig NATO-signatur og i uttalt forståelse med våre allierte så lenge de er spesielt opptatt av denne regionen. Det vil de sannsynligvis bare være så lenge de mener at russisk adferd gjør det nødvendig å markere en slags grense her. Skulle det derimot skje en markert endring i hele den russiske politikken overfor Vesten, vil vi tidsnok kunne komme til å bli nokså alene igjen. Våre allierte har nok av andre utfordringer som da vil veie tyngre, det bør vi også ta i betraktning.

ER DET VI SOM PROVOSERER?
– Russerne uttrykker stadig bekymring over norske øvelser og aktiviteter og mener vi provoserer. Hvor reelt er dette, tatt i betraktning vår beskjedne rolle og det ulike styrkeforholdet mellom Norge og Russland?

– Det vil selvfølgelig russerne si uansett, så lenge vi ikke fører en utenrikspolitikk som i praksis styres av hensynet til russiske interesser. Noe annet ville jo være dumt av dem så lenge de vet at de på den måten kan skape uenighet om sikkerhetspolitikken i Norge. Men hvis de møter en fast og forutsigbar linje, slår de seg til ro med det – inntil de prøver neste gang. Det må vi leve med som en del av prisen for å være Russlands nabo, uten at det behøver å hindre oss i å ha et godt forhold til Russland i enhver annen sammenheng. Vi bør bare ikke ha noen illusjoner om hva russerne vil kunne gjøre hvis de ser sine interesser tjent med det og samtidig anser risikoen som tilstrekkelig lav.

Foto: Forsvaret