Representanter fra 86 regjeringer er denne uken samlet i Oslo for å delta på en global oppfølgingskonferanse for den politiske erklæringen om å styrke vernet av sivile mot eksplosive våpen. Det er første gang statene samles siden avtalen ble vedtatt i november 2022.
Parallelt med konferansen lanserer INEW sin årlige utgave av Explosive Weapons Monitor (EWM). Rapporten viser at eksplosive våpen brukt av statlige og ikke-statlige aktører forårsaket skade på sivile og sivil infrastruktur i 75 land og territorier i 2023.
HUMANITÆRRETTEN
– Stadig flere væpnete konflikter går for seg i byer. Når eksplosive våpen blir brukt i byer rammer det sivile på en brutal måte. Men også i krig finnes det regler. Vi må gjøre mer for å sikre at humanitærretten blir etterlevet og sikre bedre vern av sivile fra bomber og andre eksplosive våpen, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding i forbindelse med konferansen.
I morgen samles 86 stater i Oslo for å styrke vernet av sivile mot eksplosive våpen. Det er første gang statene samles siden avtalen ble vedtatt i november 2022.
SIVILE MENNESKELIV
Den ekstreme bombingen av Gaza og omfattende bruk av eksplosive våpen i land som Myanmar, Somalia, Sudan, Syria, Ukraina og Jemen har kostet tusenvis av sivile menneskeliv, skadet titusener og hatt enorme indirekte, langsiktige ringvirkninger for trygg tilgang til nødhjelp, utdanning, helsetjenester, strøm og vann.
Samtidig med at konferansen går av stabelen, inviterer INEW og Norges Røde Kors til beskyttelsesforum i Oslo i dag. Her samles mennesker med førstehåndserfaring med eksplosive våpen, folk som jobber med nasjonal våpenpolitikk og interesseorganisasjoner. Fokus for dagen er hvordan eksplosive våpen rammer mennesker og lokalsamfunn. International Network on Explosive Weapons (INEW) er et nettverk av sivilsamfunnsaktører som krever umiddelbar handling for å forhindre menneskelig lidelse fra bruk av eksplosive våpen i befolkede områder.
ENORME LIDELSER
– Det siste året har vi sett enorme menneskelige lidelser av eksplosive våpen i byer i Sudan, Ukraina, Gaza og en rekke andre steder. Det skaper store humanitære behov. Og når sivil infrastruktur som sykehus, vannverk eller skoler blir rammet blir konsekvensene ofte langvarige, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i samme pressemelding.
Konferansen i morgen vil gjennomgå fremdriften i gjennomføringen av den politiske erklæringen om beskyttelse av sivile mot bruk av eksplosive våpen i befolkede områder. Du kan lese erklæringen her.
FAKTA
- 90 prosent av de som blir rammet av eksplosive våpen når de blir brukt i folkerike områder er sivile.
- I november 2022 gikk Norge og 82 andre land sammen om en politisk erklæring om å gi sivile bedre vern mot eksplosive våpen. Målet er å styrke vernet av sivile.
- Erklæringen inneholdt forpliktelser om blant annet å unngå eller avgrense bruk av eksplosive våpen i byer når de kan forventes å ramme sivile, sørge for tilstrekkelig humanitær hjelp til ofre og dele data om skadevirkninger med de som skal respondere.
- Erklæringen skal bidra til å styrke etterlevelsen av krigsfolkeretten/humanitærretten i praksis.
- Se oversikt over hvilke land som støtter erklæringen (ewipa.org)
—
Foto: NTB