Det har nærmest utviklet seg to skoler når det gjelder krigen i Ukraina. På den ene side: Skal Ukraina fortsette å kjempe en tilsynelatende umulig og ødeleggende kamp med enorme tap av menneskeliv mot en overlegen fiende. På den annen side, skal Ukraina fortsette kampen og til syvende og sist vinne over den tilsynelatende overlegne fienden ved hjelp av stadig tilførsel av våpen og ammunisjon fra Vesten?

Begge veier kan føre til en fredsavtale, eller en våpenhvile mellom partene, men på helt ulike premisser. Det er nettopp premissene for fred som nå diskuteres blant forskere og kommentatorer.

TOK ET RIKTIG VALG
For et par dager siden skrev den anerkjente kommentatoren og analytikeren Palle Ydstebø i Vårt Land at Zelenskyj tok et riktig, men dog et ukvalifisert valg da han nektet å gi etter for Putin og valgte å ta opp kampen mot det russiske krigsmaskineriet. Det var også tilsynelatende irrasjonelt å nekte å evakuere da Russland invaderte 24. februar.

Ettertiden har vist at Ukrainas avgjørelse ikke bare var riktig, men nødvendig og høyst rasjonell, skriver Ydstebø. Hvis ikke Ukraina hadde tatt opp kampen, ville landet i dag for alle praktiske formål opphørt å eksistere som selvstendig stat. Alternativet ville være en opprørsbekjempelse med minst like store tap og langt større ringvirkninger enn vi ser i dag.

GÅR TRETT
I dag opplever vi tendenser til det Putin sannsynligvis har kalkulert med, nemlig at vestlige land går trett og mangler vilje til å påta seg den økonomiske og politiske belastning det fører med seg å stå opp mot presidentens ekspansjonsplaner og krigsforbrytelser.

Det er imidlertid liten tvil om at å stå opp mot Putin er det mest rasjonelle valget. Det er nemlig ingen grunn til å tro at Putin vil se seg fornøyd med å legge Ukraina under seg. En russisk seier i Ukraina vil gi president Putin og hans likemenn fornyet appetitt. Ikke bare vil øvrige tidligere Sovjetstater stå i fare, det vil bidra til å forverre den sikkerhetspolitiske situasjon i Norge, Europa og verden forøvrig.

BLIR PUTIN STRAFFET?
Et spørsmål som knytter seg til hvorvidt Ukraina bør fortsette å kjempe, og ikke velge forhandlingsveien nå, er spørsmålet om Putin og Russland noen gang vil bli straffet for krigsforbrytelsene mot befolkningen i Ukraina. Her mener venstrepolitikeren og forskeren innen rettsvitenskap, Sofie Høgestøl at president Volodymyr Zelenskyj grovt sett står overfor to valg: «Fred eller rettferdighet». Han kan vanskelig få til begge, ifølge forskeren.

Høgestøl ser for seg at Zelenskyj på et tidspunkt må forhandle seg frem til en fredsavtale, eller mest sannsynlig en våpenhvile med Putin, men at rettferdighet i form av etterforskning av krigsforbrytelser utført av russiske soldater tror hun ikke på. Derfor er gjør kravet om rettferdighet det vanskelig å velge forhandlingsveien.

238.000 BARN DEPORTERT
Redaktør i Statistisk Sentralbyrå, Natasza Sandbu referer i en artikkel i Aftenposten til de 1,2 millioner ukrainske borgere, deriblant 238.000 barn, som er deportert til Russland, mange til Sibir og Den fjerne Østen. Barn som mister sine eiendeler, sitt fedreland og statsborgerskap, kulturen og fødselsretten til å leve som frie mennesker.

Også det territorielle aspektet er vanskelig. Her har generalløytnant Arne Bård Dalhaug sagt at Vestens sanksjoner må knyttes direkte til russisk tilbaketrekning fra okkuperte områder.

– MÅ STÅ OPPREIST
Perspektivet er dette:

– Hvis krigen skulle slutte på Putins premisser, og president Zelenskyj med sin velfungerende regjering bli tvunget til å gi fra seg Kherson, Mariupol, Luhansk og hele Donbas-regionen, kanskje også storbyen Kharkiv, i tillegg til Krym, spørs det om noen i Europa vil kunne føle seg trygge, selv med Nato i ryggen, slik Sandbu skriver i sin artikkel.

– Vi må stå oppreist mot vold og terrorisme og ikke la oss presse, den svake har livets rett og offeret har krav på rettferdighet, skriver Sandbu. Konklusjonen er ifølge Sanbu: Gi Kyiv det de ber om, og styrk deres forhandlingsposisjon.

Vi husker generalsekretær Jens Stoltenbergs sterke anmodning i Europaparlamentet om at verden må slutte å klage over krigens økonomiske belastninger. Ukrainerne kjemper til døden for friheten, vi må leve med høye strømpriser.

ADVARER VESTEN
Den russiske avhopperen, Boris Bondarev, er blant de mange som advarer Vesten. Han skriver på LinkedIn at en militær konfrontasjon mellom Russland og Vesten ikke er utelukket og hevder at dersom vi skal unngå nettopp dette, må vi sørge for at Putins styrker taper i Ukraina. Da må Ukraina få all den assistanse og støtte de trenger så raskt som mulig.

Et slikt syn gjør seg i større og større grad gjeldende. Den erfarne norske forskeren, professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier er også av den oppfatning at Europas og Natos fremtid avgjøres i dag i Ukraina. Konfliktens forløp og avslutning vil bli av fundamental betydning, fastslår hun.

VÅR MORALSKE PLIKT
Norges Forsvarsforenings presidentskap kom nylig med en liknende uttalelse der det heter at Norge må øke våpenhjelpen og den humanitære hjelpen til Ukraina før det er for sent, og at det er vår moralske plikt å bidra til at Russland trekker seg ut av landet.

– Faller Ukraina, faller også flere av de verdier vi selv og tidligere generasjoner har kjempet for. Det er en kamp om menneskerettigheter, demokrati, frihet og selvstendighet. En russisk seier i Ukraina vil gi president Putin og hans likemenn fornyet appetitt. Ikke bare vil øvrige tidligere Sovjetstater stå i fare, det vil bidra til å forverre den sikkerhetspolitiske situasjon i Norge, Europa og verden forøvrig, skriver Norges Forsvarsforening.

RUSSLAND HAR MISLYKKES
I dag kan vi konstatere at Russland kun har lykkes i å innta 20 prosent av ukrainsk territorium. Dette får tidligere forsvarssjef, nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Sverre Diesen til å fastslå at Russland har mislyktes strategisk sett, i hvert fall i forhold til hva som var målet. Putin har heller ikke greid å fjerne president Zelenskyj fra makten.

Diesen er klar på at dersom Vesten går lei av krigen, så har russerne ressurser til å slite ned Ukraina.

– Det er vesten som bestemmer hvordan dette skal gå, sier han. Hvis Vesten fortsetter å sende forsyninger, vil ukrainerne kunne stanse den russiske offensiven. Da har russerne ingen mulighet til å avgjøre dette militært, slår Diesen fast.

 

Foto (NTB):  – Hvis du tror at du kan snu ryggen til denne krigen, da tar du feil, sa Støre under sitt besøk i Ukraina tidligere i sommer. Norge ga da 10 milliarder kroner mer til Ukraina over de neste to år.

Dette er et nyhetsbrev fra Norges Forsvarsforening:
Meld deg inn i foreningen her. Meld deg på nyhetsbrevet her.

Norges forsvarsforening arbeider for å bidra til at Norges trygghet, frihet, demokrati, uavhengighet og fred ivaretas på en forsvarlig måte gjennom et godt militært forsvar, troverdige allianser, en god samfunnssikkerhet og en god sivil beredskap.