Den nyvalgte presidenten i Norges Forsvarsforening, Arne Bård Dalhaug vil ha forsvarsspørsmål på dagsorden i den kommunale valgkampen. Han begrunner det med at norske regioner og kommuner vil bli berørt av utviklingen i Forsvaret, og av finsk og svensk Natomedlemskap.

I et intervju med Altinget viser Dalhaug til at Norge tradisjonelt har betraktet seg som frontstat i Nato. Men nå er Norge i ferd med å bli et transittområde.

INFRASTRUKTUR FRA TRØDELAG TIL TROMS
Kysten fra Trøndelag og oppover til Troms vil bli mottaksområde for Nato i Norden. Derfor trenger vi en infrastruktur for å kunne flytte styrker inn i Sverige og Finland om det skulle bli nødvendig.

– Mange fremtidige investeringer i Forsvaret innebærer også å utbedre infrastruktur, sier Dalhaug.

Norge får en nøkkelrolle i tilrettelegging av alliert mottak og forsterkninger til hele det nordiske området. Kartet viser de viktigste mottakshavnene i Norden og er hentet fra Forsvarskommisjonens rapport.

Dalhaug frykter imidlertid at oppmerksomheten rundt Forsvaret og langtidsplanen for Forsvaret vil dale i ukene som kommer.

– Akkurat nå er det oppmerksomhet på Forsvaret, men så går vi inn i en sommerdvale og så er det valgkamp lokalt. Det er en fare for at oppmerksomheten rundt langtidsplanen vil dale, sier Dalhaug, som ser den lokale valgkampen og kommunevalget som en mulighet til å aktualisere forsvarsspørsmål.

REGJERINGEN FOPR PASSIV
I intervjuet understreker Dalhaug at Forsvarsforeningen i sitt arbeid fremover ønsker å bidra til at anbefalingene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd og NSMs sikkerhetsfaglig råd kommer med inn i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Han mener det er altfor passivt av regjeringen å vente til 2026 med å nå Natos toprosentmål.

LIGGER ETTER ANDRE LAND
– Det virker som alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke er sunket ordentlig inn hos politikerne og befolkningen generelt her i landet. Nå når vi skal ruste oss opp til å faktisk ha et forsvar som gjør at vi beholder friheten, så er det påfallende at den politiske retorikken her i landet ligger etter andre land, sier Dalhaug.

– Politikerne må komme til enighet om de økonomiske prioriteringene. Jeg føler ikke at det er den aller største entusiasmen i regjeringen for å starte arbeidet med å styrke norsk sikkerhet. Det virker som det er en avventende holdning, sier han i intervjuet med Altinget.

Les hele artikkelen her.