– Vi trenger en bredt anlagt fagmilitær studie

Du er her:--– Vi trenger en bredt anlagt fagmilitær studie

– Vi trenger er en åpen og inkluderende prosess med et bredt og selvstendig fagmilitært råd. Det har aldri vært hensiktsmessig at fagmilitære råd legges frem stykkevis og delt, slik man nå igjen åpner for, skriver generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening i Dagens Næringsliv.

– Erfaringene tilsier at vi med dette mister helhetsperspektivet, både i planleggingen og i den politiske debatt som følger, skriver han.

Hvert fjerde år legger forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd for den politiske ledelse. Nå har regjeringen bebudet at forsvarssjefen igjen vil få i oppdrag å legge frem et råd som skal gjelde for perioden 2021 til 2024.

Perioden avsluttes med at Norge – i likhet med de øvrige alliansepartnerne i Nato – skal ha tilfredsstilt Natos krav om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Et krav Norge, ved statsminister Erna Solberg, stilte seg bak under Natos toppmøte i Wales i 2014.

– Dette er med andre ord en særdeles viktig periode, og det sier seg selv at den forsvarsinteresserte opinion ønsker full åpenhet rundt den prosessen vi nå står foran.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen vil få i oppdrag å legge frem et fagmilitært råd for årene 2020 til 2024. Dette bør være et helhetlig råd som dekker alle aspekter ved Forsvarets utvikling, mener generalsekretær Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening.

Før forsvarssjefen skal legge frem sitt råd skal Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vurdere «ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret».

– Dette er høyst interessant, skrtiver Bugge Hjorth, fordi det kan føre til en dreining av Forsvarets innretning: Norge kan komme til å se annerledes på hvordan vi militært sett skal kunne møte mulige trusler.

– Og enda mer interessant blir det når det i mandatet fremgår at det ikke bare er utviklingen i trussel- og risikobildet som betinger dette, men også utviklingen hos våre allierte, den teknologiske utviklingen og endringer i de økonomiske forutsetninger som ligger til grunn for utformingen av Forsvaret.

Et så omfattende mandat er i dag høyst nødvendig, mener Bugge Hjorth og viser blant annet til hybrid krigføring, utviklingen innen cyberdomenet og ny missilteknologi, som tvinger frem andre måter å tenke forsvar på. Da rimer det at regjeringen mener det er behov for å tenke nytt, skriver han.

Det som imidlertid ikke rimer er at regjeringen ikke samtidig går til bestilling av en ny, bredt anlagt fagmilitær studie, men nøyer seg med å annonsere at forsvarssjefen vil bli bedt om fagmilitære råd «på de områdene som skal videreutvikles», slik det heter i en kronikk i VG, signert forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– For oss virker det som om den politiske ledelse rett og slett ikke ser rekkevidden av de endringene de selv beskriver. «Konseptuelle valg» er langt mer enn å flikke på en eksisterende forsvarsstruktur. Å øke forsvarsbevilgningene til to prosent av brutto nasjonalprodukt er langt mer enn å tette igjen noen hull her og der. Det vil blant annet bety at toprosentmålet blir lagt til grunn for et nytt fagmilitært råd, og det er all grunn til å tro at kabalen da må legges på nytt, skriver generalsekretæren.

Et fagmilitært råd «på de områdene som skal videreutvikles» er derfor gjenstand for vesentlig bekymring. Det vi trenger er en åpen og inkluderende prosess med et bredt og selvstendig fagmilitært råd, poengterer han.

Av | 2018-11-08T09:21:29+00:00 6. november 2018|Kategorier: Nyheter|