– Den mest fremtredende egenskap med den nye langtidsplanen er at opptrappingen er for svak, og da spesielt de første fire årene. Vi trenger et godt forsvar nå, ikke om 10-15 år, sa generalsekretær Christian Bugge Hjorth under høringen om Langtidsplanen for Forsvaret i Stortinget i går.

– Det er selvfølgelig positivt at forsvarsbudsjettet har økt de senere årene, det skulle forsåvidt bare mangle, med den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen vi har vært vitne til, men det hjelper lite når man velger det minst ambisiøse alternativet, sa han.

Under høringen ble Bugge Hjorth stilt spørsmål fra representanten Hårek Elvenes (H) og komiteleder Anniken Huitfeldt (A). Se spørsmål og svar her:

Under sitt innlegg viste Bugge Hjorth til at det alternativet regjeringen har valgt er på linje med tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens alternativ D, som ikke oppfylte de krav som må kunne stilles til et eget nasjonalt forsvar, eller til Norge som fullverdig alliansepartner.

KONSEKVENSER
Å velge dette vil ha alvorlige konsekvenser for vår forsvarsevne i form av begrenset utholdenhet og beskyttelse av viktige militære objekter. Det vil også kunne få negative konsekvenser i forhold til våre alliansepartnere, fordi vi gjennom dette vil ha begrenset evne til å møte behovet for internasjonale bidrag, sa Bugge Hjorth.

– Det er dristig å satse på et minimumsforsvar i en tid hvor truslene er mer alvorlige og svekkelsen i sikkerheten skjer i et hurtigere tempo enn tidligere antatt, noe proposisjonen selv understreker, sa Bugge Hjorth.

I likhet med flere andre pekte generalsekretæren på behovet for å trappe opp antall ansatte. Det må være prioritet nummer en. Dersom vi ikke øker bemanningen i et hurtigere tempo, vil den operative evnen svekkes de nærmeste årene, mente han.

– Ser vi dette i et større perspektiv så må det være åpenbart at Forsvaret i en situasjon med korona og arbeidsløshet bør utnytte muligheten til å knytte til seg folk med kompetanse. Det er også bra for samfunnet.

ØKT TILSTEDEVÆRELSE
Han kom også inn på forsvaret i nord. Norge har brukt mindre på forsvar, noe som har økt tilstedeværelsen av allierte styrker i nord. Dette medfører økt spenning, og på maritim side bygger det opp under en maktkamp mellom USA og Russland utenfor vår egen stuedør. Som bufferstat mellom øst og vest kan Norge bidra til å sikre avspenning i nordområdene.

– Da opplever vi det som rart at man lar vente på seg med å planlegge Forsvarets fremtidige fartøysstruktur. Det burde vært gjort i nåværende langtidsplan, sa generalsekretæren.

LUFTVERN
Han mente problemet er at alt trekker ut i tid. Hvorfor skal vi vente med å anskaffe det kanskje mest opplagte av alle beskyttelsestiltak, nemlig luftvern, når vi vet at kryssermissiler utgjør den største luft-trusselen mot Norge, sa han.

KONSEPTUELLE LØSNINGER
– Verden beveger seg raskt. Politisk og teknologisk. Har vi lagt nok vekt på det overordnede i debatten om Forsvaret? Hvilke forsvarskonsept som er de riktige og mest rasjonelle? Forsvarets forskningsinstitutt har lagt frem en rekke studier som inviterer til konseptuelle valg, uten at dette er blitt den store slageren.

Vi mener det er et tankekors.

HYBRIDE OPERASJONER
Også risikoen for å bli utsatt for hybride operasjoner er blitt større, i fredstid mest i form av informasjonsoperasjoner. Også her må vi styrke oss, fremholdt Bugge Hjorth. Vi må kunne avdekke hybride hendelser, forstå hensikten med dem, og vite hvem som står bak, slik at vi kan iverksette effektive mottiltak.