– Stiller vi de riktige spørsmålene i den norske sikkerhets- og forsvarsdebatten, spør brigader Terje Bruøygard i en analyse publisert på nettstedet Stratagem. Hans svar er nei. Ifølge Bruøygard preges forsvarsdebatten i for stor grad av diskusjoner om struktur, budsjetter og materiell, mens mer grunnleggende spørsmål om hva krig faktisk innebærer – og hvordan Norge skal fungere dersom krig rammer – i for liten grad blir stilt.

I en situasjon der det er bred politisk enighet om å styrke Forsvaret og der forsvarsbudsjettene øker betydelig, kan det skapes et inntrykk av at Norge automatisk blir bedre forberedt på krig. Bruøygards poeng er at dette ikke nødvendigvis er tilfellet. Økte bevilgninger og nye kapasiteter er viktig, men sier i seg selv lite om hvorvidt samfunnet som helhet er forberedt på krigens realiteter.

IKKE BARE MILITÆRT
Krig er ikke bare et militært anliggende. Bruøygard peker på at mange i Norge mangler en realistisk forståelse av krigens brutalitet, varighet og konsekvenser. Krig er ikke et kortvarig avbrudd i normalen, men kan utvikle seg til en langvarig tilstand med omfattende tap av liv, ødeleggelser og betydelig press på politiske institusjoner, forvaltning og befolkning.

Når krig fremstår som en fjern og abstrakt mulighet, blir det også vanskeligere å ta innover seg hva en langvarig konflikt faktisk vil kreve av samfunnet. Bruøygard etterlyser derfor en forsvarsdebatt som i større grad tar utgangspunkt i hvordan krig vil arte seg i praksis.

Terje Bruøygard, sjef for Brigade Nord mener Norge mangler en realistisk forståelse av krigens brutalitet, varighet og konsekvenser.

HVOR UTHOLDENDE ER VI?
Et sentralt poeng i analysen er betydningen av utholdenhet. Erfaringer fra moderne krigføring viser at evnen til å holde ut over tid er avgjørende – militært, industrielt og sivilt. Det handler om evnen til å erstatte tap, sikre forsyninger, reparere skader og opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, forhold som kan bli avgjørende for utfallet av en konflikt.

Samtidig vil krig ramme grunnleggende samfunnsfunksjoner. Strømforsyning, elektronisk kommunikasjon, transport, helsevesen og matforsyning vil kunne bli direkte berørt. Riksrevisjonen har påpekt at sivile aktører i for liten grad er forberedt på å støtte Forsvaret i krise og krig. Roller og ansvar er uklare, og samordningen mellom sivile myndigheter og Forsvaret fungerer ikke godt nok i praksis.

MER ENN STRUKTUR OG FINANSIERING
Dette understøtter Bruøygards hovedpoeng om at forberedelser til krig handler om mer enn struktur og finansiering. Det handler også om samfunnets samlede evne til å fungere under ekstrem belastning. Spørsmål om beredskap, ledelse, prioriteringer og motstandskraft må derfor få en tydeligere plass i den offentlige debatten.

Bruøygard peker også på behovet for å diskutere hvordan krig faktisk skal føres. Hvordan tilgjengelige ressurser skal brukes i en krigssituasjon, hvilke prioriteringer som må gjøres dersom situasjonen blir alvorlig, og hvilken risiko Norge er villig til å akseptere, er spørsmål som etter hans vurdering i for liten grad diskuteres.

Les også denne artikkelen der Norges Forsvarsforenings generalsekretær,
Knut Helge Hamre etterlyser en analyse av svakhetene i norsk sivil beredskap.

—

Foto: NTB