– Noen mener fortsatt at det i Trump-administrasjonen finnes en rasjonell tankegang bak alt som skjer. Det er mulig, men den er svært vanskelig å få øye på. Men så må vi også erkjenne at heller ikke Europa har noe godt svar på hva som skal til for å få slutt på krigen i Ukraina, sier presidenten i Norges Forsvarsforening, generalløytnant Arne Bård Dalhaug i en kommentar. Til slutt i dette intervjuet spør Dalhaug om krisen kan mobilisere Europa til handling.
Dalhaug lurer på, som så mange andre, om verden er gått av skaftet.
HENDELSE PÅ HENDELSE
Mandag stemte USA sammen med bl.a. Russland og Nord Korea i FN. USA ville ikke fordømme Russlands angrep på Ukraina. Onsdag avlyste Marco Rubio et møte med Kaja Kallas, EUs «utenriksminister», etter at hun var ankommet Washington. Torsdag møttes russiske og amerikanske delegasjoner i Istanbul for å «normalisere» forholdet mellom de to landene og godkjenne nye ambassadører. Og fredag kunne verden delta i det kaotiske møtet i Det hvite hus der Trump og Vance skjelte ut Zelensky og brukte velkjente løgnaktige russiske narrativer.
Dette er bare noen eksempler på hendelser den senere tiden.
Spørsmålet er nå hva som skal til for å komme i en situasjon der det kan være grunn til å tro på en varig fred i Ukraina. Hva skal til for at Europa og Ukraina kan komme til forhandlingsbordet? Hva skal til for at Europa kan ta mer ansvar for egen sikkerhet? Og ikke minst, hva skal til for at forholdet til vår mektigste allierte, nemlig USA, ikke bryter helt sammen.
VANSKELIGE OPPGAVER
Det er mange og vanskelige oppgaver Europeiske ledere står overfor, og mange spørsmål å besvare?
Helt avgjørende er det i hvert fall at Europa opptrer samlet.
I Kyev sto vår egen statsminister, Jonas Gahr Støre frem og sa at Europa må snakke med én stemme. Og han gjorde en utmerket figur da han i sin appell til øvrige europeiske ledere snakket varmt om at Europa ikke kan klage seg til forhandlingsbordet, om at Europa må vise at de er plassen verdig gjennom det Europa har å foreslå. Dette var på treårsdagen for Russlands invasjon i Ukraina.
ENIGHETEN ER BARE IKKE DER
– Men så har møtene de siste par ukene med all tydelighet – og dessverre – vist at det ikke finnes noen felles europeisk tilnærming til sikkerhetsgarantier for Ukraina i tilfelle en avtale om noe sånt skulle begynne å ta form, konstaterer Dalhaug.
– Under sikkerhetskonferansen i München hørte vi igjen og igjen at Europa må sitte ved forhandlingsbordet. Men i Europa er det ingen unison enighet om hvordan krigen bør ende. Det finnes ikke et omforent syn på hva NATO bør bidra med. Viljen er også liten når det gjelder å stikke hodet frem og tilby militære kapasiteter som sikkerhetsgaranti for Ukraina. Det vi ser er et splittet og oppstykket Europa, med ulike trusseloppfatninger, der flere store NATO-land fortsatt ligger langt unna målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvar – eller de ligger hårfint over, sier Dalhaug.
Dalhaug har ved flere anledninger etterlyst en vestlig strategi for Ukraina.
Men Europa er splittet. – Et samlet Europa er dessverre langt på vei en fiksjon. Europa er på mange måter fragmentert, med ulik økonomi, militær makt, historie og kultur. Også den geografiske avstanden til Russland er en faktor, sier Dalhaug.
LONDONMØTET
I går landet den ukrainske presidenten, Vlodomyr Zelenskyj i London. Her vil han på nytt møte europeiske ledere. På møtet skal de diskutere hva slags sikkerhetsgarantier Europa kan bidra med, og samtidig det Støre og mange andre etterlyser, nemlig en felles strategi, både for å få slutt på krigen og sørge for at USA ikke svikter Europa. På agendaen er også hvordan man skal finansiere økte forsvarsutgifter.
– Det man uansett må gi hverandre i London er et raskt svar på hvordan skal man behandle president Trump og USA, hvordan man skal rake kastanjene ut av ilden etter det famøse møtet mellom president Zelinskyj og president Trump i det ovale rom i Det hvite hus, sier generalløytnant Dalhaug.
Flere Europeiske ledere – og NATO-sjefen – har allerede bedt Zelenskyj om å reparere forholdet til Trump. Den polske presidenten, som er blant Zelenskyjs aller nærmeste støttespillere, ber Zelenskyj gå tilbake til forhandlingsbordet.
EUROPA TRENGER USA
For det er ingen tvil om at Europa trenger USA.- Europa er desperat avhengig av USA for at det skal være noe som helst håp om å kunne lande en fredsavtale som kan gi varig trygghet og fred for Ukraina og Europa, fortsetter generalløytnant Dalhaug. I denne settingen må vi også erkjenne at Europa har stelt seg slik at USA synes å mene forholdet til oss ikke er særlig viktig. Og Trump er ikke redd for å vise det, sier han.
ER KRISEN BRA FOR EUROPA?
Kanskje krisen kan mobilisere Europa til handling? Statsminister Keir Starmer i Storbritannia har allerede besluttet å øke forsvarsutgiftene til tre prosent av BNP og presidenten i EU-kommisjonen Ursula van der Leyen har foreslått at man ser bort fra EUs budsjettregler for at medlemslandene skal kunne øke forsvarsutgiftene. Forbundskansler Scholz har allerede støttet et slikt forslag og vil endre grunnloven, slik at Tyskland klan bruke mer på forsvar. Også i Norge og flere andre land er det nå stemmer som roper på mer penger til forsvarsformål og trygghet for befolkningen.
– Uansett hvordan samtalene utvikler seg, må Europa gjøre mer, og det haster, sier Arne Bård Dalhaug.
