– Erklæringen fra president Biden om at Ukraina kan angripe mål på russisk territorium kommer antakelig for sent og i for liten monn til å gjøre en stor forskjell i Ukrainas favør. Men hvis Ukraina raskt får bruke et betydelig volum av langdistanseraketter mot et bredere spekter av russiske mål, vil det kunne være til betydelig skade for Russland.
Det er professor og direktør ved Institutt for forsvarsstudier, Kjell Inge Bjerga som sier dette til Norges Forsvarsforening.
Bjerga har liten tro på at Russland vil svare på det amerikanske utspillet med atomvåpen. Russland har raslet med atomsablene så mange ganger at deres avskrekking har mistet troverdighet. Han ser mer for seg at Russland vil ta i bruk av sammensatte virkemidler mot land som støtter Ukraina.
AVSKREKKING
– Russland kan få et akutt behov for å gjenopprette en troverdig avskrekking, enten ved å foreta seg noe dramatisk i Ukraina eller ved å ramme mål i Vesten i større skala.
Med sammensatte virkemidler mener han cyberangrep, andre former for sabotasje, kanskje særlig mot kritisk infrastruktur på havbunnen, regelrett terror mot sivile mål, likvideringer og liknende ting som de beviselig har gjort før.
Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug, som er president i Norges Forsvarsforening har ved flere anledninger uttrykt at Ukraina må kunne bruke vestlige våpen mot russisk territorium. Verken han, forsvarssjef Eirik Kristoffersen, eller tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tror dette vil føre til at Russland tar i bruk atomvåpen. De er alle enig om at bruk av vestlige våpen mot russiske militære mål er i tråd med folkeretten.
VESTLIG STØTTE KOMMER FOR SENT
Spørsmålet er om det amerikanske utspillet kommer noe sent. Vestlig støtte til Ukraina har helt fra starten latt vente på seg. Det begynte med hjelmer og skuddsikre vester og har endt med langdistanseraketter og fly, dessverre for sent til å ha noen avgjørende betydning til fordel for Ukraina.
En annen som følger krigen fra dag til dag er hovedlærer ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth.
Han mener aksepten fra USA potensielt kan gjøre en forskjell, men at det avhenger av to ting: Det ene er hvor mange langtrekkende missiler Ukraina får, og det andre er selve bruksområdet. Hvis aksepten er redusert til Kursk fylke – noe som har vært antydet – vil det kunne ha mindre betydning. Hvis Ukraina også kan bruke våpnene i den viktige frontlinjen østover i Donbas, vil dette være mer fordelaktig.
HVA MED STORBRITANNIA?
– Et annet spennende spørsmål er hvordan Storbritannia vil forholde seg til dette, sier Tom Røseth til NRK. Han viser til de britiske langdistansevåpenet Storm Shadow, et våpen med samme rekkevidde som de amerikanske langdistansemissilene. Hvis også disse kommer med, snakker vi om et potensielt brukbart antall, uttaler Røseth.
Selv om eksperter er i tvil om virkningene av den amerikanske tillatelsen, er det på det rene at bruken av langdistansevåpen mot russiske militære mål, kan endre dynamikken i krigen.
– Dersom Ukraina raskt får bruke et betydelig volum av langdistanseraketter mot et bredere spekter av russiske mål, vil det kunne skade Russlands militære evne og utholdenhet. Det vil også kunne påvirke den russiske opinionen og skape større problemer for Putin på hjemmebane, sier professor Kjell Inge Bjerga.
—
Foto (Ukrainske myndigheter): HIMARS er et amerikansk rakettartilleri-system montert på en lastebil. Flere land har levert rakettsystemer som kan brukes mot russisk territorium.
