Det er ingen grunn til at vi skal vente på lange og tunge utredninger før vi kan gå videre med nye anskaffelser til Forsvaret, sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening.
Hamre, som selv har erfaring fra arbeidet med flere forsvarsstudier, mener de fleste av svarene allerede er gitt og at det er unødvendig å dvele for lenge med viktige beslutninger.
Han mener at de utredningene vi allerede har, gir et tilstrekkelig grunnlag for å ta riktige og rasjonelle strukturvalg for årene fremover.
ANTRENGT SITUASJON
– Hvis vi er villig til å akseptere at vi står i en anstrengt situasjon, og at det som ble utredet og anbefalt i 2019 ikke har gått ut på dato, kunne regjeringen legge frem både en helhetlig og revidert langtidsplan for Stortinget allerede våren 2023, sier generalsekretær Hamre.
De rapporter og utredninger Hamre viser til, er tidligere forsvarssjef Bruun-Hanssens fagmilitære råd, dagens langtidsplan med kommentarer fra forsvarssjefen og de årlige rapportene fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han mener de fleste av svarene allerede ligger i disse dokumentene og at det med noen justeringer og kvalitetssikring av økonomiske beregninger er mulig å fremskynde arbeidet med å styrke Forsvaret. Nå har vi behov for at prosessene gjøres raskere enn normalt og alle steiner behøver ikke å snus på nytt.
LUFTVERN
En av de elementer som etterlyses i forsvarsstrukturen er luftvern.
– Selv om Hurdalsplattformen ikke sier noe om anskaffelse av luftvern, blir det mer og mer opplagt at dette er blant de viktigste prioriteringer regjeringen kan gjøre fremover, sier Hamre.
I innlegget til den siste langtidsproposisjonen pekte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nettopp på dette, noe forsvarssjef Eirik Kristoffersen har støttet opp om. Også i FFIs årlige rapport
– som kom ut så sent som i mars i år – hevdes det at mangelen på luftvern er en av Forsvarets største sårbarheter.
– Det er solide begrunnelser for at den aller største sårbarheten ligger i behovet for å beskytte vår viktigste og mest kostbare forsvarsinvestering, nemlig kampflyet F-35. F-35 må i lufta, ellers er mye bortkastet, sier generalsekretær Hamre.
Mer luftvern begrunnes også ved at det vil øke evnen til alliert mottak, noe vi er helt avhengig av dersom artikkel 5 i NATO-pakten skal kunne komme til anvendelse.
IKKE UT PÅ DATO
Det forrige fagmilitære rådet er langt fra gått ut på dato, ifølge Hamre.
– Senest i mars ga forsvarssjef Eirik Kristoffersen uttrykk for at de anbefalinger som ble gitt i det fagmilitære rådet til regjeringen fortsatt gjelder. Han har også vært tydelig på hva vi må satse på nå når det økonomiske handlingsrommet blir større, nemlig at vi i tillegg til luftvern må prioritere langtrekkende presisjonsild og tidligere øke bemanningen i Forsvaret, samt skape mer utholdenhet.
Dette harmonerer også med regjeringens ønske om å styrke Hæren i de nordlige områdene, en prioritering som fremkommer Hurdalsplattformen.
SJØFORSVARET
Også når det gjelder Sjøforsvarets fartøystruktur, er de fleste av forutsetningene lagt, ifølge Hamre:
– Fartøystrukturen var et tema regjeringen utsatte i nåværende langtidsplan. Nå er en rapport om fartøystrukturen på det nærmeste klar og bør relativt enkelt kunne sys inn i en ny langtidsplan.
TENKE FREMOVER
Hamre presiserer at selv om flere beslutninger kan tas allerede nå, så betyr ikke det at vi ikke skal fortsette å tenke systematisk fremover. Forsvarskommisjonen og Totalforsvarskommisjonen har begge sin soleklare berettigelse, og må få arbeide uforstyrret med de mer langsiktige perspektivene. På den annen side kan vi ikke vente på å få de viktigste elementene i forsvarsstrukturen på plass.
– Den største risikoen vi løper er å komme på etterskudd med å rette de mest åpenbare svakhetene ved forsvarsstrukturen, sier generalsekretær Hamre.
Bildet (Forsvaret): Luftvernsoldater i felt på øvelse laster treningsmissiler i NASAMS III launcher.
Dette er et nyhetsbrev fra Norges Forsvarsforening:
Meld deg inn i foreningen her. Meld deg på nyhetsbrevet her.
