– Tanken om at Russland er en del av den europeiske sivilisasjon er borte og det bildet vi nå må forholde oss til er et revisjonistisk, aggressivt og uforutsigbart styre i Kreml. Det er også noe Norge må ta høyde for i sin fremtidige forsvarsplanlegging, ifølge Arne Bård Dalhaug, som også tar til orde for flernasjonale NATO-styrker på norsk jord i fredstid.

Tidligere sjef for Forsvarsstaben og generalløytnant Arne Bård Dalhaug er også president i Norges Forsvarsforening.

I en artikkel i nettavisen Alltinget påpeker han at Norge ikke har gitt et tilstrekkelig entydig svar på hva som er relevante og overførbare lærdommer til en fremtidig krig der Norge kunne tenkes å bli involvert.

DEN NESTE KRIGEN
– Det er forestillinger om hvordan den neste krigen vil arte seg som leder frem til nye tanker om hvilke virkemidler som vil bli sentrale i en fremtidig krig, understreker Dalhaug.

Dalhaug minner om at geopolitiske endringer skjer langt raskere enn man kan bygge nye forsvarsstrukturer.

Dalhaugs hovedpoeng er at Norge må begynne å tenke omkring mulige fremtidige kriger, slik også andre nasjoner har gjort.

Både i Washington og Tokyo tok planstabene utgangspunkt i at de en dag kunne bli fiender og at det enorme Stillehavet ville bli et sentralt operasjonsteater. Den tyske generalstaben la til grunn at den dagen ville komme da landet igjen skulle utvide sitt territorium i Europa. Den tyske krigsmaskinen ble utviklet med siktemål å kunne gjennomføre hurtige mekaniserte operasjoner i Europa over relativt korte avstander og i et krigsteater med god infrastruktur.

I Sovjetunionen ledet den fremtidsrettede feltmarskalken Mikhail Tukhatsjevskij doktrineutviklingen. Han var særlig opptatt av hvordan striden kunne bringes inn på dypet av fienden (deep battle). De sentrale virkemidlene var fly, luftlandestyrker og mekaniserte/pansrede enheter som rykket frem raskt og unngikk områder hvor fienden var sterk.

Begivenhetene har vist at Russland over tid kommer til å gjenoppbygge sin militære kapasitet. Men sannsynligvis ikke med de styrker som har vist seg ikke å levere i Ukraina. Og fordi Russland også fremover vil være en trussel for Norge, må også Norge tenke omkring mulige fremtidige kriger.

GEOPOLITISK ISTID
– De nye mørke og mer skremmende fremtidsbildene tilsier at det Forsvaret vi i dag sitter med ikke er tilstrekkelig på noen måte. En ny geopolitisk istid er ankommet, det er alvor og det haster, skriver han.

En åpenbar konklusjon fra dagens krig i Ukraina er det må kjøpes inn og lagres veldig mye mer ammunisjon av alle typer, reservedeler og andre viktige forsyninger. I utviklingen av det norske forsvaret må det legges mer vekt på at i krig tapes både mennesker og materiell. Vi må ha Luftvern, langtrekkende presisjonsild (kryssermissiler og ballistiske), og droner er på en måte «nye» områder som trenger systemer vi i dag i liten grad har, skriver Dalhaug, som mener det også er åpenbart at strukturen er for liten.

Men fremfor alt må det legges strategier som bygger på antakelsen om en fremtidig krig med Russland.

FLERNASJOPNALE STYRKER
Dalhaug ser ingen logikk i at det fra Finskebukta til Svartehavet er det utplassert betydelig flernasjonale Nato-styrker, mens det fra Finskebukta til Barentshavet er ingen.

Velger vi å ha lite internasjonal støtte på plass i Norge i fredstid, vil det sette krav til vårt eget forsvar om raskt å kunne stå imot et væpnet angrep og å holde ut lenger alene, og trolig tape mer terreng enn man ville gjort med allierte styrker på plass i fredstid.

Norge har sluttet seg til gjeldende Nato-strategi og i tillegg sendt styrker til Baltikum for å virkeliggjøre denne. Hva da med våre egne grenseområder mot Russland, hvordan skal de kunne forsvares fra første tomme, spør Dalhaug.

– På kontinentet er det selvfølgelige svaret på dette spørsmålet internasjonale styrker, inkludert amerikanske, utplassert grensenært i fredstid, skriver Arne Bård Dalhaug.

—

Foto: Christian Bugge Hjorth