– Vi har et betydelig behov for å forbedre beredskapen, sa kommisjonsleder Harald Sunde da han i dag la frem Beredskapskommisjonens rapport for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Et av kommisjonens forslag er en fireårig langtidsplan for den sivile beredskapssektoren, etter modell av langtidsplanen for Forsvaret.

Ideen om å opprette en langtidsplan for beredskapssektoren, etter modell av langtidsplanen for Forsvaret, vil sikkert bli diskutert i tiden som kommer. Og det er kanskje ikke uventet at kommisjonen går inn for en slik ordning, tatt i betraktning kommisjonslederens bakgrunn som forsvarssjef og tidligere leverandør av en fireårig plan for utviklingen Forsvaret.

Med en langtidsplan for beredskapssektoren vil Stortinget ifølge kommisjonslederen kunne prioritere og forplikte økonomiske ressurser over en fireårsperiode, noe som også vil sikre en bedre ressursutnyttelse mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhetsområdet. En slik langtidsplan må også ifølge kommisjonen innbefatte en langsiktig utvikling av politiet, ifølge kommisjonen.

STRUKTURTENKING
Dette er imidlertid bare ett av de strukturelle tiltakene kommisjonen forslår for å løse våre beredskapsbehov i tiden som kommer. Forslag om å styrke eksisterende beredskapsinstitusjoner og utvide, eller opprette nye, følger som perler på en snor i kommisjonens forslag.

Blant ønskene er utvikling av et likeverdig partnerskap mellom næringslivet og myndighetene for beredskap og krisehåndtering. Kommisjonen vil integrere næringslivet i den enhetlige rådsstrukturen på alle forvaltningsnivåer. Det gjelder sentralt, regionalt og lokalt. I den forbindelse foreslås det man kaller en nasjonal forsyningsberedskapsorganisasjon knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet.

FUNKSJON FOR SITUASJONSFORSTÅELSE
Videre vil kommisjonen etablere det man kaller en «funksjon for nasjonal, rettidig nasjonal situasjonsforståelse». Nærmere bestemt en struktur, som ikke bare omfatter Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, PST, men et helt nettverk av samarbeid mellom forskjellige instanser.

Siktemålet er å bli bedre i stand til å forstå den beredskapsmessige situasjonen vi befinner oss i, og her vil man involvere det man kaller uavhengige, redaksjonelle media. Med fakta-sjekk kan disse spille en viktig rolle, ifølge kommisjonsleder Sunde.

LEDEDEPARTEMENT
Kommisjonen mener vi at vi må ha en tydelig kriseledelse gjennom et fast lededepartement, og at Justis og beredskapsdepartementet fortsatt skal ha dette ansvaret.  Det blir da departementets rolle å opprette og kommunisere et nasjonalt situasjonsbilde og sørge for krisehåndtering og koordinering på nasjonalt nivå.

BEREDSKAPSRÅD
Videre foreslår kommisjonen en styrking i form av lokale, regionale og et sentralt beredskapsråd. I dag har de fleste kommuner et beredskapsråd, men ikke alle. Kommisjonen anbefaler at de eksiterende rådene videreutvikles og lovfestes. De skal bestå både av de offentlige myndighetene, men også av representanter fra næringslivet og de frivillige beredskapsorganisasjonene. Disse instansene skal gi formelle råd til myndighetene, både i form av beredskapsplanlegging, og under håndtering av en konkret krise.

SIKKERHETSFAGLIG RÅD
Kommisjonen mener videre at myndighetene må gjennomføre en tverrsektoriell vurdering av samfunnets digitale risiko, finne våre sårbarheter og sørge for at disse sårbarhetene lukkes. Som kjent leverte Norsk sikkerhetsmyndighet, NSM en rapport til regjeringen om nettopp dette temaet for ikke lang tid siden, under betegnelsen «Et sikkerhetsfaglig råd til regjeringen».

– Vi få til et sømløst tverrsektorielt samarbeid, næringslivet må i større grad kobles til beredskapsarbeidet, vi må etablere forsyningssikkerhet der det behøves, og vi må forsterke evnen til å håndtere sammensatte trusler og styrke vår digitale sikkerhet, ifølge kommisjonslederen da han oppsummerte hovedoppgavene.

«NEDENFRA OG OPP»
På hvert av disse områdene har Beredskapskommisjonen kommet med forslag til konkrete tiltak, under den filosofien at beredskap bygges nedenfra og oppover i samfunnet.

– Hver og en av oss er ansvarlig for egen sikkerhet og beredskap, og sammen med fellesskapets ressurser kan vi bygge et trygt samfunn, sa kommisjonslederen.

OMFATTENDE MANDAT
Hele krisespektret ligger til grunn for kommisjonens mandat. Kommisjonens drøfting av det helhetlige risiko-, sårbarhets- og trusselbildet tar utgangspunkt i fire faktorer som treffer Norge bredt: Stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringene og demografiske endringer. Disse faktorene er utgangspunktet for kommisjonens vurdering av den samlede beredskapen i Norge i et perspektiv på 10 til 20 år.

Blant temaene beredskapskommisjonen har gjennomgått er forsyningssikkerhet, næringslivets rolle i beredskapen, den akutte livreddende innsatsen fra nødetatene og redningstjenesten, helseberedskap, totalforsvaret og betydningen av internasjonalt beredskapssamarbeid.

EGENBEREDSKAP
Andre temaer som dekkes i utredningen er befolkningens egenberedskap, sivile beskyttelsestiltak, robustheten til kritisk infrastruktur som kraft og elektronisk kommunikasjon og viktigheten av en beredskapslovgivning for hele krisespektret.

Her er kommisjonen ti hovedanbefalinger:

  1. Øke motstandsdyktighet og utholdenhet i befolkningen, egne beredskapslagre.
  2. Styrket beredskap på alle nivåer.
  3. Styrket tverrsektorielt samarbeid.
  4. Integrering av næringslivet i beredskapen.
  5. God nasjonal situasjonsforståelse. Folk må ha tilgang til etterrettelig informasjon.
  6. Beredskapssamarbeidet i Norden må utvides.
  7. Styrke grunnberedskapen.
  8. De frivillige organisasjonene må fortsette å spille en viktig rolle.
  9. Beskyttelse av vår digital infrastruktur og digitale tjenester.
  10. Styrket forsyningssikkerhet.

Last ned kommisjonen rapport her.

Foto: NTB