Kun et fåtall av statlige virksomheter har tatt i bruk kunstig intelligens (KI), går det frem av en undersøkelse foretatt av Riksrevisjonen. Enkelte statlige virksomheter er imidlertid kommet langt, og blir trukket frem som et eksempel for andre.

Digitaliserings- og forvaltningsministeren har satt som et mål at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI innen 2025. Ifølge Riksrevisjonen er det bare 50 prosent som har noe erfaring med KI, ifølge undersøkelsen.

Bare 20 prosent av dem som ikke har erfaring, har planer om å ta i bruk KI i fremtiden, mens kun et fåtall har tatt i bruk avanserte KI-modeller.

EKSEMPLER
Ifølge undersøkelsen er Skatteetaten og Statens pensjonskasse eksempler på statlige virksomheter som har tatt ibruk KI, mens bruk og utvikling av KI er størst i helsesektoren, blant annet innen diagnostisering.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ønsker seg mer effektivitet:

– Her ligger det et stort, uutnyttet potensial for en effektivisering av offentlig sektor som er helt nødvendig, sier Schjøtt-Pedersen.

INGEN PÅDRIVER
Schjøtt-Pedersen mener at det er lagt for lite tilrette for bruk av kunstig intelligens fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets side. Departementet burde vært en pådriver for at offentlig sektor skal utnytte mulighetene som kunstig intelligens gir, sier riksrevisoren.

Når Riksrevisjonen foretar kritiske vurderinger av tilstanden i norsk offentlig virksomhet, opereres det med tre kategorier: Ikke tilfredsstillende, kritikkverdig, og sterkt kritikkverdig. Riksrevisjonens vurdering er her «ikke tilfredsstillende».

– For oss i Skatteetaten er det viktig å sikre at vi anvender kunstig intelligens på en måte som er lovlig, rettferdig og ansvarlig. Derfor har vi vedtatt en policy for utvikling og bruk av kunstig intelligens, heter det i en presentasjon av bruken av KI i Skatteetaten.

INNOVASJON
Etaten har et eget innovasjonsteam som eksperimenterer seg frem til KI-assistanse og tester ulike løsninger. Det overordnede målet til innovasjonsteamet er å undersøke hvilke teknologiske verktøy og muligheter det finnes i skyen, som gjør at etaten kan tilby brukere bedre produkter og bedre tjenester.

Blant prosjektene i Skatteetaten finner vi prosjektet «Fremtidens innkreving».

INNKREVING
Her er målet på den ene side å sikre innkreving av milliarder av kroner fra skatter og avgifter, bøter og gebyrer, barnebidrag og krav for en rekke andre offentlige tjenester. For å få det til trenger Skatteetaten å modernisere de underliggende systemene sine betydelig, og innføre et samspill med andre offentlige etater, heter det.

Skatteetaten har i løpet av de siste årene fått ansvar for nesten alt som finnes av offentlig innkreving i Norge.

På den annen side er strategien å hjelpe folk:

– Ikke alle skjønner hvilke forpliktelser de har ovenfor det offentlige, og dermed pådrar de seg krav og gebyrer de ikke hadde trengt å få, heter det i beskrivelsen av prosjektet.

MØTE MED OFFENTLIG SEKTOR
– Strategien er at brukeren skal møte én offentlig sektor, man skal ikke trenge å forstå hvem som har ansvaret for hva. Ved livshendelser som oppsigelse eller skilsmisse, sykdom eller oppstart av en bedrift, skal det offentlige kunne proaktivt agere på det. Vi skal ikke bare forvente at du selv skal ha tid og overskudd til å finne ut av rettigheter og plikter, sier prosjektlederen.

Les mer om kunstig intelligens her.

—

Foto: Shutterstock